Tålmodighet på prøve

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iran har fått to uker på å innfri krav om å stanse sitt program for anriking av uran. Det historiske møtet i Genéve lørdag, hvor USA for første gang siden 1979 satt ved forhandlingsbordet sammen med Iran, endte opp resultatløst. De seks landene, USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Kina og Russland, som hadde de diplomatiske samtalene med Iran, tilbød en såkalt pakkeløsning: Iran lar være å utvide sitt program for anriking av uran. Som motytelse avstår de seks landene fra å foreslå nye sanksjoner mot Iran i FNs sikkerhetsråd.

Så enkelt er det åpenbart ikke å løse den gordiske knute som dette problemkomplekset har utviklet seg til. Det er forståelig at den amerikansk utenriksministeren Condoleezza Rice er utålmodig. Hun har ifølge amerikanske aviser kjempet hardt for at USA skal forsøke den diplomatiske veien, og motstanden fra administrasjonens tunge og nykonservative politikere har ikke manglet.

Bush-administrasjonens brudd med sin tidligere linje, som utelukket direkte samtaler med iranerne før de gjør konkrete innrømmelser, ga håp om et diplomatisk gjennombrudd og fredelige løsninger på striden om atomprogrammet. Irans manglende sans for byttehandelen har økt faren at både USA og Israel igjen kan begynne å snakke om militære angrep som eneste løsning. Nå er det tålmodigheten som settes på prøve.

Irans utenriksminister sier at samtalene i Genéve var et positiv steg i riktig retning og vil ha flere møter. Vi kan ikke se at det finnes noen annen vei enn den diplomatiske, og at alle forsøk ved forhandlingsbordet er verd de prøvelser det innebærer. USA advarer Iran om at det nå handler om samarbeid eller konfrontasjon, men landets mulige planer om å stasjonere diplomater i Iran kan likevel være et signal om at diplomatiet fortsetter.