(Dagbladet): Lørdag kveld satte Tamarin Varner seg på trikken i Oslo etter en middag. Det var siste trikken mot sentrum. På motsatt side av midtgangen satt det en gjeng med ungdommer. De var fulle og på vei til byen. Varner har cerebral parese og følte seg litt utilpass i situasjonen.

- De snakket og lo med hverandre før de fikk øye på meg, sier hun til Dagbladet.

- Jeg har en del bevegelser i kroppen som er ufrivillige, og det blir sterkere når jeg er sliten. De syntes tydeligvis dette var morsomt. Jeg begynte å bli redd, og så sa de noe til meg. Og så plutselig, ut av det blå, spyttet han ene på meg.

Spyttet

- Jeg var helt i sjokktilstand og ble kjemperedd. Og jeg tenker «hvem er det som gjør noe sånt bare for å tøffe seg for de andre i gjengen?» Jeg visste ikke om han traff meg, og jeg turde ikke å kjenne etter i tilfelle de ville le av meg eller si noe. Så jeg ventet til de hadde gått og så kjente jeg etter om det var noe spytt i håret mitt.

Det var det ikke. Hun var lei seg på hjemveien. Likevel klarte hun å tenke at hun syntes mest synd på han som spyttet.