Tango for tre

Ap, SV og Sp utfordrer Stortingets grunnholdning til kulturpolitikk når de dropper festtalen og går rett på lommeboka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AV OG TIL

er én millimeter nok, sang Anne Grete Preus. Men nå er kunstnerne og kulturlivet lei av millimeter. Og av promiller - de vil ha en hel prosent av statsbudsjettet. Når Stortinget i morgen skal behandle regjeringens kulturmelding, har allerede Ap, SV og Senterpartiet gått inn for prosenten. De ønsker en økning på 1,3 milliarder kulturkroner.

AT TRE PARTIER

går sammen om et utspill på et felt som vanligvis er preget av konsensus, varsler at Fremskrittspartiet nå tas på alvor, også på kulturfeltet. Dramatiske forslag til kutt og omfordelinger har gjort kulturen utsatt, selv i festtalene. Utspillet kan også tolkes som et enkelt utgangspunkt for regjeringssamarbeid: Det er jo så lite å krangle om. Eller det kan være et utslag av at deltakerne i en sangkonkurranse på TV2 for tida får flere stemmer enn Senterpartiet.

Kulturkomiteens leder, Olemic Thommessen fra Høyre, har allerede kalt utspillet populistisk. Ingen av partiene foreslo å bruke mer penger på kultur den gangen de selv hadde hånda på pengesekken. Ap's Trond Giske beskyldes for å drive solo og være utspillspolitiker. Men det er jo nettopp slikt den søvnige kulturpolitikken trenger: noen som går i strupen på regjeringen, som ikke godtar at finansministeren er den reelle kulturministeren og som er utålmodig, hissig og ikke gidder å vente på tur.

ØKONOMISK

er de tre partienes forslag offensivt. Politisk er det velmenende og ukontroversielt. «Kulturløftet», som dokumentet kalles, er heller ingen festtale. Det inneholder ingen dristige ord om Norge som kulturnasjon, om næringsliv, kultureksport eller elitekunst. Derimot legger det vekt på tiltak som det nærmest er umulig å være uenig i: opprustning av kulturskolene, produksjon av minst 20 norske filmer i året, bedre kår for frie kunstnere. Men det opplagte må også aktivt ivaretas. Det ser en først når kulturmeldingen og «Kulturløftet»s nesten likelydende formuleringer om anerkjennelsen av Norge som et flerkulturelt fellesskap får svar på tiltale fra Frp. I sin fraksjonsinnstilling skriver partiet at «det kan være farlig å kludre med våre kulturelle tradisjoner». De frykter noe de kaller «sammenrøre».

TREPARTIALLIANSEN

har åpent sagt at interesseorganisasjonene har fått skrive utkast til formuleringer i «Kulturløftet». Det synes. Ønsket om et bedre kulturliv bygger på lengselen etter et bedre kunstnerliv. Ordet kvalitet er ikke nevnt - men det er sykepenger, dagpenger, fødsels- og adopsjonspenger. Bedre utstyr, flere øvingslokaler og støtte til transport skal bokstavelig talt gi kulturlivet et løft. Dessuten er Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet veldig opptatt av å styrke «managementkompetansen».

FORSLAGET

om kulturlov kommer også fra interesseorganisasjonene. Det innebærer at norske kommuner ikke skal kunne ta fra kulturlivet og gi til andre fattige fettere, som sykehjem og eldreomsorg. Hensikten er å understreke det offentliges ansvar for at vi i det hele tatt har et kulturliv. Om det er lovregulering som best sørger for det, gjenstår å se. Man kan også lure på om én-prosenten er et hensiktsmessig mål, all den stund beløpet vil variere med oljepris og BNP. Men det er ikke poenget. Prosenten er symbolsk viktig i forhold til nivået i andre land og til å klare det samme nivået som bistanden. Prosenten oppleves som håndfast og målbar, i forhold til kulturmeldingens vage løfter om «monaleg auke».

AP, SV OG SP

er i mindretall på Stortinget og kan dermed lettere by opp kulturlivet til dans. Det vil ta mange år før de må betale gildet. Stortingsmeldingen som skal diskuteres i morgen - «Kulturpolitikk fram mot 2014» - er preget av runde og vakre formuleringer, lik dem verten ofte tyr til når han ønsker en broket forsamling velkommen til et måltid han selv har betalt. Kulturmeldingen viderefører hovedtanken om mest mulig kulturaktivitet for flest mulig mennesker. Den kunne vært oppsummert i Ap's gamle slagord «Stø kurs». Kulturpolitikken beveger seg framover, millimeter for millimeter, men nøler foran store sprang. Når Stortinget behandler forslagene i dag, ville de komme langt om de ble enige om et hopp. Det står jo ingen Wirkola på sletta.