Tankekrigen mot høyresiden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ali Esbati har skrevet pamfletten «Tankekrigen. Hvordan høyresiden vinner de viktigste slagene», som han i går lanserte sammen med tankesmia Manifest senter for samfunnsanalyse. Stiftelsen er støttet av flere enn 50 fagorganisasjoner.

– Den samlede støtten utgjør like mye som Civita-leder Kristin Clemets årslønn, humret leder Ingrid Wergeland under åpningen.

Likevel lover både Wergeland, Magnus Marsdal og Ali Esbati kamp om de store ideene.

– Esbati, har høyresiden hegemoni på idé- arbeidet?

– Ikke generelt, men for eksempel i økonomisk politikk er en veldig ortodoks markedstenking dominerende. I Sverige har høyresiden fått hegemoni for premissene i debatten.

– Er du redd for hva som kan skje dersom de lykkes her?– Ja, fordi det rammer folk flest, men de har heldigvis ikke lykkes ennå.

– Men pamfletten din heter Tankekrigen?– He he, ja det er ikke vi som har manet til krig. Og det er ikke høyresidens tankearbeid, med Civita i spissen, vi frykter. Heller den langsiktige effekten arbeidet deres kan få.

– Hva er høyresidens største styrke?– De har blant annet mye penger, som de forvandler til politiske beslutninger de kaller «naturlige». De har på den måten fått gjennomslag for politikk folk flest egentlig ikke ønsker. I Sverige har de klart å styre mye av den offentlige samtalen og slik banet vei for konkrete beslutninger. Og når debattplass kjøpes opp, slipper ikke vanlige folk til.

– Ja ha. Så høyresidens tankesmier foredler upopulær politikk og sikrer gjennomslag for endringer folk flest egentlig ikke ønsker. Blir ikke dette som å si at folk flest ikke vet sitt eget beste når de stemmer blått?– Nei. Men det er ingen hemmelighet at alle blir påvirket av hvordan virkeligheten beskrives i offentligheten og hvilke premisser som legges for debattene. Det er derfor noen rikinger betaler for å få produsert ideer som er langsiktig til fordel for dem. De er businessfolk og ønsker avkastning på sine investeringer.

– Hva er venstresidens største utfordring?– Enten må vi forsterke offentlig sektor, eller la høyresidens våte drøm gå i oppfyllelse, nemlig at de får stikke sugerøret inn i de offentlige ressursene og lar private foretak gjøre gevinst på det offentliges bekostning. Vi så den ideologiske tråden i Siv Jensens tale på Frp’s landsmøte, det er i den offentlige tjenestesektoren de store pengene ligger. Men privatisering gir dårligere resultat for forbrukerne. Høyresiden har forsøkt å plante en idé om at privat alltid er mer effektivt. Det må vi motvirke.

– Hvordan skal dere gjøre det?– Det finnes ingen rask løsning. Men vi må bidra med fakta og klargjøre debattens premisser. Et eksempel er å forklare de langsiktige effektene av privatisering av helsevesenet og skoler. Opplysningsarbeid og mediearbeid.

– Apropos mediene. I pamfletten din skriver du at Sveriges tolv største morgenaviser er høyrevridde. Hva tenker du om norske medier?– Den norske medielandskapet er heldigvis mer åpent og egnet til dynamisk debatt. Men det handler ikke om å vinne over de borgerlige debattantene eller erobre ledersidene. Høyresiden kan likevel ta makten fordi mediene gjerne springer i flokk. Klarer høyresiden å etablere hvilke spørsmål som debatteres, spiller det liten rolle hva lederen skriver.

– I pamfletten skriver du om hvordan høyresiden har vunnet terreng ved å omdefinere ord og uttrykk. Kan du gi et norsk eksempel?– Kroneksempelet er «skattetrykk», som kan brukes i alle sammenhenger der skatter diskuteres, og innebærer at skatter alltid, uansett hvor høye eller lave, beskrives som en byrde, og ikke som en del av et moderne samfunnsøkonomisk kretsløp.

– Dere har tatt opp kampen allerede, og kaller sponsorene og bidragsyterne deres for «bakkemannskap»?– Ja, vi trenger virkelig bred støtte, både økonomisk og ved at fagforeningene får ideene ut blant folk. Men vi kan aldri konkurrere med høyresiden når det gjelder store penger. Samtidig skal vi innrømme at har noe å lære av de svenske tankesmienes arbeidsmetoder.