Tanker fra en general

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er bare gått få dager siden forsvarssjef Sverre Diesen skapte overskrifter ved å ta til orde for å frigjøre militæret fra den brysomme distriktspolitikken. Straks steg det opp flere rop om å bruke knebel på generalen, helst avskjedige ham for ulydighet. Nå har en ny general tenkt høyt om et enda mer følsomt tema: verneplikten. Generalinspektøren for hæren, generalmajor Robert Mood, ønsker både å rekruttere flere soldater og innføre langt mer differensiert tjeneste når det gjelder lengde og innhold. Bl.a. ser han for seg en verneplikt som strekker seg over to år for å sikre mannskap som siden kan verves til utenlandstjeneste.

Noen synes å mene det er kritikkverdig at generaler og andre offiserer ytrer seg om krig og fred. Og selvfølgelig går det en grense som følger arbeidsdelingen mellom fagmilitær og politisk myndighet. Det må aldri herske noen tvil om hvem som er øverste myndighet i den relasjonen. Men i stedet for å refse generalenes deltakelse i forsvarsdebatten, kan det hende at det er politikernes unnfallenhet som bør kritiseres. Tidvis er det nesten pinlig påfallende hvordan politikere fra de fleste partier beveger seg under radaren når viktige forsvarspolitiske spørsmål bør drøftes. Denne arven fra den kalde krigen kan vi godt kvitte oss med.

Forslagene fra general Robert Mood når det gjelder verneplikten er foreløpig nokså vage, men det er også forsvarets fremtid. Omleggingen fra et rent invasjonsforsvar av eget territorium til hovedvekt på mobile innsatsstyrker som primært skal benyttes utenlands, er omstridt og mangler politisk forankring i store deler av folket. At generalinspektøren for hæren og andre offiserer nå vektlegger vernepliktens betydning, er i utgangspunktet positivt. Samtidig kan det synes som om verneplikten skal reduseres til et rekrutteringsinstrument - en slags audition - for vervet utenlandstjeneste. Det vil vi advare mot.

Verneplikten er i Norge bindeleddet mellom folket og det militære, en samfunnskontrakt som er knyttet til forsvaret av landet og folkestyret. Blir denne kontrakten utvannet, kan skadevirkningene bli store og langvarige.