Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Tannbeviset alene feller ikke Torgersen

- Domstolen bør ikke tillegge bittmerket for stor bevisbryde i Torgersen-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette skriver formannen i Alminnelig gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, professor Bjørnar Olaisen, til Borgarting lagmannsrett. Kommisjonen har til oppgave å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid.

- Kommisjonen er av den bestemte mening at sammenligningen mellom bittmerket og Torgersens tannsett, som er dokumentert i forskjellige undersøkelser, ikke kan underbygge en absolutt konklusjon verken om Torgersen har avsatt bittmerket, eller at han ikke har det. Det bør utvises forsiktighet, skriver Olaisen.

Bittmerket var bare ett av flere momenter som bidro til å dømme Torgersen i 1958 for det såkalte Skippergatadrapet, men «tannbeviset» har vært det mest omtalte, og omstridte, beviset.

To britiske rettsordontologer, oppnevnt av Høyesterett, har konkludert med at det er meget sannsynlig at bittet i den drepte jentas bryst, stammer fra Torgersen. Kommisjonen mener at betegnelsen «sannsynlig» ville være mer i tråd med tradisjon på dette området, en konklusjon som ikke utelukker en annen gjeringsmann enn den undersøkte.

Tidligere (i 1958 og på 70-tallet) har tre norske rettsoppnevnte ordontologer konkludert med at bittmerket med overveiende sannsynlighet stammer fra Torgersen, slik som de britiske har gjort nå.

Professor Per Holck, som er anatom og ikke ordontolog, har på sin side utelukket Torgersen i sine undersøkelser rundt bittet.

Olaisen skriver at kommisjonen er i tvil om Holck har rimelig vitenskapelig kompetanse til å vurdere betydningen av sine funn i den aktuelle saken.

- Kommisjonen finner i alle fall at han ikke har presentert et tilstrekkelig grunnlag for sine relativt bastante konklusjoner, slår Olaisen fast.