MISMODIG: Shepal Misewer har gitt opp å sikre seg tilleggsutdanning til sin syriske tannlegeutdanning i Norge. Foto: Torun Støbakk. 
MISMODIG: Shepal Misewer har gitt opp å sikre seg tilleggsutdanning til sin syriske tannlegeutdanning i Norge. Foto: Torun Støbakk. Vis mer

Ap mener Erna somler med godkjenning av utenlandsk utdanning:

Tannlegen Shepal (30) kom til Norge i 2013 - kan tidligst få brukt utdanninga si i 2022

Shepal Misewer har i tre år prøvd å få sin syriske tannlegeutdanning godkjent i Norge.  Nå gir han opp. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En av de tydeligste anbefalingene i ekspertutredningen Brochmann II, var at norske myndigheter må ta grep for å sikre flyktninger enkel påbygging av utenlandsk utdanning i Norge.

Likevel opplever mange flyktninger at det er vanskelig å få brukt utdanningen sin i Norge.

Shepal Misewer (30) fra Syria kom til Norge i 2013, men anslår at han ikke vil være i jobb som tannlege i Norge før i 2022, ni år etter sin ankomst.

- Jeg kunne gått rett ut i jobb, slik norske myndigheter sier de ønsker vi skal. I stedet tvinges jeg til å gjøre ingenting. Nå vurderer jeg å flytte til et annet land. Jeg orker ikke dette mer, sier syreren til Dagbladet.

Startet i 2014

Historien startet i 2014, da han først søkte om autorisasjon fra Helsedirektoratet.

Søknaden ble avslått, fordi den syriske tannlegeutdanningen er for ulik den norske.

Dermed forlot han alt han kjente på Østlandet, og dro til Bergen for det såkalte kvalifiseringsprogrammet for tannleger, som han søkte på i 2016 etter å ha bestått norsktest.

Da fikk han nei fra universitetet fordi 2014-avslaget fra Helsedirektoratet inneholdt en formulering hvor de anbefalte ham starte helt på nytt med tannlegeutdanning.

Dermed vurderte skolen at han ikke var kvalifisert til det 18 måneder lange «hurtigløpet» kvalifiseringsprogrammet er ment å være, forklarer rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) til Dagbladet.

«Vurderingen som ligger til grunn for avslaget viser såvidt store avvik mellom norsk utdannelse og den søkeren har fra hjemlandet at programmet ikke vil være tilstrekkelig. Søkeren ble dermed heller ikke funnet kvalifisert for opptak til programmet.», skriver rektoren i en epost til Dagbladet.

Misewer søkte deretter Helsedirektoratet om autorisasjon på nytt - og fikk nå et avslag hvor kvalifiseringsprogrammet ble nevnt som mulig vei.

Da var han imidlertid for sein med søknad og levering av språkkrav til å rekke skolestart i 2017, forklarer UiB.

Dermed har han, etter tre års forsøk på å kvalifisere seg, fortsatt ikke kommet i gang med løpet som gjør at han kan utøve sitt yrke.

Annen forklaring

Forklaringen Universitetet i Bergen (UiB) nå gir til Dagbladet, rimer ikke med historien universitetets instituttleder forklarte Bergens Tidende for en drøy uke siden.

Konklusjonen da var at Universitetet hadde lagt bort søknaden fra Misewer som følge av en misforståelse.

Misforståelsen besto i at en informasjonstekst om programmet fra Helsedirektoratets avslagsbrev til Misewer ble brukt som opptakskriterium fra universitetet da de først ga syreren avslag.

Rektoren tilbakeviser nå forklaringen.

«Det er ikke slik at informasjonsteksten er benyttet som kriterium for opptak», skriver han i en epost til Dagbladet.

Odontologisk institutt ved universitetet vil ikke snakke med Dagbladet, og viser til rektor, som nå altså forklarer noe annet enn hans ansatte gjorde til regionavisa for en drøy uke siden.

- Universitetet i Bergen kommer med nye forklaringer hver gang vi snakker med dem, og jeg mener jeg hadde rett til å gå på Kvalifiseringsprogrammet fra første gang. Universitetet eller Helsedirektoratet har gjort en feil, og snakker ikke godt sammen, sier syreren.

Uansett hva som stemmer, er endskapen den samme: At Misewers drøm om å praktisere yrket sitt i Norge smuldrer bort.

- Det virker som om vi vurderes som papirer mellom hendene. De glemmer at vi er mennesker. Byråkrati og strenge regler drepte min drøm, sier Misewer.

Nå har han gitt opp å skaffe seg utdanning i Norge. I stedet vil han undersøke mulighetene i Sverige.

- To av mine studievenner er i Sverige som flyktninger, og vi kom omtrent samtidig. En holder på med kvalifisering og den andre har fått autorisasjon, som gir rett til å praktisere i Norge. Norge trenger et bedre system enn dette. Jeg undersøker nå muligheten for å ta eksamen i Sverige, sier han.

Saken har vakt oppsikt på Stortinget etter at den først ble omtalt av Bergens Tidende.

- Firkantet system

Arbeiderpartiets Ruth Grung (Ap) mener regjeringen må sørge for at universiteter og høyskoler tar oppgaven med videreutdanning av flyktninger mer alvorlig.

- Byråkratiet kan alltid vise til at de ikke har gjort noe feil, men det har ikke den nødvendige smidigheten som skal til ivareta mangfoldet vi må ta vare på. De er offentlig finansierte, og har et ansvar for å sørge for integrering av flyktninger de også, sier hun.

I en interpellasjon i Stortinget nylig, krevde hun svar fra både helseminister Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvorfor regjeringen ikke har gjort mer for å gjøre det lettere å bruke utenlandsk utdanning i Norge.

Hun mener Norge bør lære av Sverige.

- I Sverige plukker de veldig fort ut de som har relevant bakgrunn og kartlegger dem kjapt, og får dem i arbeidspraksis slik at de lærer seg språk og faget. Så kommer de også mye fortere inn på tilleggskvalifiseringen som er nødvendig, sier hun.

Hun mener regjeringen ikke gjør nok for å forenkle godkjenningen av utenlandsk utdanning, og er særlig kritisk til at regjeringen rett før jul kuttet 10 mill i støtten til godkjenningsorganet NOKUT.

- De burde først ha sørget for å ha et godt system på plass før de reduserte støtten, sier Grung.

Røe Isaksen svarer

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig i at systemet er for dårlig slik det er, men vil ikke gjøre noen innrømmelser over Arbeiderpartiet.

- Jeg er helt enig i at systemet er for treigt, for dårlig, og at det tar for lang tid i dag - men det er også derfor vi har tatt tak i det og gjort noe med det nå. Det er vanskelig å se at det skjedde noe særlig på dette området i de åtte årene Ap satt i regjering før oss, sier kunnskapsministeren.

I dag finnes det 18 forskjellige instanser som står for godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge. Regjeringen jobber nå med å samle alle i en felles nettportal.

Samtidig skal det settes ned et eget koordineringsutvalg som skal se på ytterligere forenklinger, forklarer kunnskapsministeren.

Han påpeker at NOKUT også har fått mer ressurser under denne regjeringen enn den forrige - selv om de riktignok fikk kuttet 10 millioner kroner i inneværende års budsjett ut fra det opprinnelige forslaget til regjeringen.

- Jeg synes ikke det er veldig imponerende at man etter å ha sittet i regjering i åtte år og i opposisjon i tre år, så er det man reagerer på at NOKUT likevel ikke får 10 millioner ekstra. Det er tross alt ikke engang snakk om et kutt, fordi NOKUT aldri har fått disse pengene i utgangspunktet, sier Røe Isaksen.