Tannløs fred i Hebron

HEBRON (NTB): For slakter Idriss Mosa Zahde i Hebron har ikke fredsforsøkene i Midtøsten ført med seg mye godt. Han har fått slått inn alle tennene, halve huset hans er blitt svidd av og han tør ikke lenger sende de to døtrene ut i gatene utenfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mosa Zahde går rundt med de utslåtte tennene i pungen, jentungene hans ler litt brydd når han legger dem fram på bordet, men det var ikke moro da slakter Mosa Sahde ble befridd for tennene.

Da ble han lagt på ryggen på sitt eget stuegulv av jødiske bosettere og soldater fra den israelske hæren. De sparket og slo til det ikke var mer å tygge med. De fem barna var til stede og så på.

Geværkolbene som ble brukt for å maltraktere 49-åringen, var trolig utviklingshjelp fra USA.

Høy pris
- Over mitt lik, sier Mosa Zahde om tilbudet han har fått på tre millioner amerikanske dollar, for å flytte ut av huset og eiendommen sin i Hebron. Familien hans har bebodd hus og eiendom i flere generasjoner og kommer ikke til å flytte ut, koste hva det koste vil.

Prisen begynner å bli høy. Mosa Zahdes problem er at han bor så farlig nær de få hundre jødiske bosetterne som har forskanset seg i sentrum av Hebron. Og han har sin slakterforretning i souken, det gamle markedet, vegg i vegg med bosetterne.

Verken Oslo-avtaler eller den såkalte Hebron-protokollen kan hindre at han nå og da kommer i krangel med sine jødiske naboer. Og håpet svinner om at palestinerne en dag vil kunne leve ubesværet i Hebron. De siste signalene fra den israelske regjeringen viser at den slett ikke vil gi fra seg store deler av den okkuperte Vestbredden.

Friere for Mandela
En av konfrontasjonene førte til at jødiske bosettere og israelske soldater skjøt gass inn i boligen hans og satte fyr på kjøkkenet. For tre år gamle Yasmin ble det skjebnesvangert. Hun falt opp i en balje med kokende oppvaskvann og ble merket for livet. Hele ryggen er forbrent.

- Vi har ingen frihet, sier Mosa Zahde. - Mandela hadde det friere enn oss.

Bantustan
Den 49-årige palestineren mener Hebron er blitt et slags Bantustan, der andre bestemmer. Han tør ikke lenger slippe Yasmin og hennes søster Urouda ut i gatene av frykt for at de skal bli bortført. Begge de to jentene går og kjeder seg hjemme når NTB er på besøk.

Litt lenger nede i gaten, vegg i vegg med de jødiske bosetterne, bor Izzaden al-Sharbati i en koselig leilighet i et stort gammelt hus. På den ene siden har bosetterne satt opp en ny bygård, og på den andre har han utsikt til et tak der den israelske hæren har opprettet en observasjonspost, 20 meter unna takverandaen hans.

Nede på gatenivå blir en palestiner kroppsvisitert bak et israelsk militært kjøretøy. - Dette er politiarbeid, svarer en norsk fredsobservatør på spørsmål om dette ikke er trakassering fra en okkupasjonsmakts side.

Lommene fulle
En eldre palestinsk herre på en kjerre med tomme fruktkasser fra markedet må gjøre holdt, fordi gaten er sperret av israelske militære kjøretøyer. Det er litt steinkasting og skyting, og kjerren kommer ikke fram.

Alle NTB snakker med i Hebron forbanner Oslo-avtalene, PLO og Yasser Arafat.

- De kom fra Tunis og alle andre steder, uten noen ting, og nå har de lommene fulle, sier Mahhmoud Mohammed Abu Sneineh. Han står på et fortau i Martyrgaten og kommenterer Arafat og den palestinske utefronten på et språk som ikke egner seg på trykk.

- Jødene var bedre enn Arafat, slår han fast.

På spørsmål om han selv er medlem av en palestinsk motstandsorganisasjon, svarer Mahmoud Mohammed Abu Sneineh: - Organisasjon? Det eneste som betyr noe for meg er å skaffe meg en daglig brødskive.

(NTB)