Tante Røds stille død

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– DU VET, det er ingen grunn til at kvinner skal menstruere i våre dager, sa legen min.

– Moderne kvinner hopper bare over den pillefrie uka, så slipper de hele greia.

Han smilte betryggende da jeg lurte på om det ikke ville ha noen bivirkninger.

– Du må huske på at i gamle dager gikk kvinner gravide nesten konstant. Eller de ammet. De hadde kanskje 40 menstruasjoner gjennom et helt liv. Du kommer til å ha rundt 10 ganger så mange. Det er ikke naturlig, det!

TANTE RØD. HØNEFOSS. Musesyke. Raufoss. Jordbærtid. Tyttebæruka. Den røde fare. Den røde fanen. Den røde uka. Den røde bølgen. Vondt i magen. Hjemme hos oss sa vi MENSTRUASJON uten blygsel. Det var en viktig del av det å være kvinne, lærte jeg. Ingenting å være flau over. Den dagen jeg fikk min første, skulle vi feire og jeg skulle få velge middag. Sånn ble det også. Jeg tror jeg valgte kjøttkaker i brun saus. Men det tok ikke lang tid før festen var over. Ikke fordi jeg skjønte hvor smertefullt og ubeleilig det hele kan være. Det kom seinere. Nei, ønsket om å skulke mensen for alltid ble født på bursdagen til en klassekamerat. Han var ny på skolen, og jeg tilbød meg å bake kake. Noe hendte, jeg husker ikke hva, men jeg ble sint og sa ifra. Da kom det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du mensen, eller? sa gutten.

PLUTSELIG VAR JEG redusert til et kakebakende, menstruerende kvinnemenneske. Mitt sinne var ikke noe sinne. Bare en kvinnelig kroppsfunksjon. I det øyeblikket kunne jeg ikke ha kommet på noe viktigere kvinnefrigjørende tiltak enn å fri oss fra mensen. Men hadde det vært mulig, ville ingen valgt å ha den, reflekterte jeg. Så feil kan man ta.

DET SIES AT den katolske Dr. John Rock, en av forskerne som sto bak p-pillen, kun la inn den den månedlige blødningen for å gjøre prevensjonsmiddelet mer akseptabelt i samfunnet generelt og for den katolske kirken spesielt. Han ønsket å få pillen godkjent som et naturlig prevensjonsmiddel på linje med sikre perioder. Kan det være slik at alle kvinner som har brukt p-piller de siste 50 årene kun har blødd i et fåfengt forsøk på å tilfredsstille paven? I så fall er det ingenting å si på at det i USA de siste fem årene har blitt lansert flere P-piller spesialdesignet for at kvinner skal få null til fire menstruasjoner i året. Så langt er ingen av disse godkjent i Norge, men det er, som legen min så tydelig påpekte, ikke til hinder for at man kan trikse litt med de midlene vi har. Bruker man p-piller, er det bare å hoppe over den pillefrie uka. Eventuelt sette inn en ny p-ring eller klistre på et nytt p-plaster uten å ta menstruasjonspause. Kvinner som velger p-sprøyte eller hormonspiral, opplever ofte at mensen forsvinner av seg selv. I fjor fortalte flere helsesøstre i helseavisen Dagens Medisin at stadig flere unge jenter spør etter p-piller for å fortrenge mensen. Noen har mye smerter, andre synes det er flaut å bruke bind og tamponger. Helsesøstrene fortalte at de rådet jentene til å ta en pillefri uke hver tredje eller fjerde måned. Men ingen vet om dette følges opp eller hvor mange kvinner som kontinuerlig fortrenger mensen med prevensjonsmidler. En amerikansk undersøkelse viser at over halvparten av de spurte legene hadde forskrevet prevensjon for at kvinner skal slippe å blø. Etter at legen min ga meg valget; å blø eller ikke å blø, demret det for meg at Tyttebæruka slik vi kjenner den faktisk kan være utrydningstruet. Og det fyller meg med utrygghet, ikke glede.

UKA.KVINNEUKA. Blodglefsa. Mus i hengekøye. Brannmann Sam-besøk. Nissebesøk. Den månedlige. Faenskapen. Forbannelsen. Det vanlige. Rød tråd på symaskinen. Legen min hadde rett. Det tar aldri slutt. Moderne kvinner menstruerer i til sammen fem år. Som om vi ikke hadde nok å gjøre. I tillegg har 50 prosent av alle kvinner ett eller flere symptomer på PMS. Tre til åtte prosent har plager som er så alvorlige at det kan innebære depresjoner eller sykefravær. Det altså ikke underlig at stadig flere ser ut til å medisinere Tante Rød helt vekk. Hun har stått som en påle i kvinneliv over hele verden til alle tider. Nå forvises hun i stillhet.

MEN INFORMASJONEN er sprikende. På den ene siden vet vi lite om langtidseffekten av aldri å ha menstruasjon. På den andre siden er det på helsenettsteder og i mediearkivet nesten umulig å oppdrive norske leger og eksperter som er kritiske til utviklingen. Og det er dette jeg ikke forstår. Hvis femti prosent av alle kvinner har ubehag ved PMS og menstruasjon, er det ikke å ta for hardt i å regne med at spørsmålet er høyaktuelt i en halv million norske kvinners liv. Hvis det er så ufarlig som legen min ga inntrykk av, hvorfor skal de tåle PMS-symptomene sine i stillhet? Hvorfor blir det ikke slått opp plakater på hvert eneste legekontor som sier: "DU ER FRI! Og det er helt ufarlig!" Hvis man derimot er usikker på langtidseffekten, hvordan kan leger anbefale full mens-eliminasjon uten å fortelle om alt vi ikke vet? Hvordan kan en så stor omveltning skje uten debatt? Uten at noen stiller spørsmål? Kan det være fordi bare ordet menstruasjon fremdeles er ubehagelig, ekkelt og kvinneintimt å nevne i offentligheten?

I FØLGE AFTENPOSTEN har 14 friske kvinner dødd som konsekvens av p-pillebruk de siste 10 årene. 211 har fått alvorlige tilfeller av blodpropp. Tallene er relativt sett lave, men de er likevel oppsiktsvekkende usynlige i debatten om hormonbasert prevensjon. Vi er så redde for uønskede svangerskap at vi ikke lar eventuelle bivirkninger bekymre oss. Og hvis min leges bekymringsløshet er representativ, er vi i gang med et helt nytt, ukontrollert eksperiment på friske kvinner. Noen mener det kan være blant de største i den moderne medisinens historie.

– Har du mensen, eller?

DET ER IKKE den månedlige syklusen i seg selv som gjør at en kvinne, eller en 13 år gammel jente, kan oppleve å bli biologisert og ugyldiggjort. Det må de til enhver tid gjeldende maktstrukturene ta skylda for. Mannen er utgangspunktet. Hadde menn mannstruert, hadde alt vært annerledes. «Stadig flere leger skriver ut piller for å eliminere menstruasjon. Men er vi sikre på langtidseffekten av slik medisinering?», ville Einar Lunde spurt alvorlig i Dagsrevyen. «Amerikanske mens-fortrengande medisinar kan verte godkjende for bruk i Noreg. Men er dei trygge?» ville de spurt i Brennpunkt. Og i det årlige mensbilaget til Dagbladet, ville man kanskje gjort kjendis-enquet om en menstruasjonsfri hverdag. Under overskriften «Ekte mannfolk blør!»