Taper narkokampen

Norske myndigheter taper kampen mot narkotika. Beslagsstatistikken fra Kripos viser entydig at stoffmisbruket har økt sterkt de siste seks årene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samlet antall narkotikabeslag har økt fra 9166 i 1994 til 21835 i 1999 - en økning på over 100 prosent. {$4010}1999 var det åttende året på rad med økning i antall kokainbeslag. {$4010}I fjor ble det for første gang beslaglagt amfetamin i alle landets politidistrikt. {$4010}Bare to politidistrikt - Senja og Vadsø, gjorde ingen heroinbeslag i fjor. {$4010}1999 var rekordår for antall beslag av ecstasy, kokain, amfetamin, cannabis og benzodiasepiner (beroligende/sovemidler).

Mørketall

Ingen vet hvor mye narkotika som faktisk brukes i Norge, men antall beslag - i større grad enn beslaglagt mengde, regnes for å gi en god pekepinn på hvor landet ligger. I denne sammenhengen er beslagene toppen av isfjellet {ndash} muligens rundt fem til ti prosent av det totale narkotikavolumet.

- Tallene på slutten av 90-tallet er skyhøye. Kurvene for de aller fleste narkotika synes å gjøre en knekk oppover rundt 1994, sier overingeniør Tormod Bønes ved Kripos.

Det finnes et mulig positivt trekk i statistikken: Antall heroinbeslag har gått ned. Dette tallet står godt til det faktum at antall overdosedødsfall har gått ned fra 270 i 1998 til 220 i 1999.

Trolig dobling

I tillegg til tallene fra Kripos, bygger tall fra flere ungdomsundersøkelser opp under at det kan ha skjedd en dobling av det totale narkotikavolumet og -forbruket i Norge siden 1994.

Også Statens rettstoksikologiske institutt har sett en tilsvarende utvikling i perioden i antall narkotika-positive blodprøver tatt i trafikkontroller.

- Våre og Kripos sine tall følger hverandre ganske godt, sier professor og instituttsjef Jørg Mørland.

Han sier at han er bekymret over utviklingen og pessimistisk:

- Alle indikatorer tyder på at det er en reell økning i bruken av narkotika her til lands.

Hillbilly-heroinist

Forsker Willy Pedersen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) sier at hasjrøyking til dels har overtatt for tungt alkoholforbruk.

- På bygdefestene er det mer og mer vanlig at folk røyker hasj i stedet for å drikke seg fulle på hjemmebrent, sier Pedersen.

Også heroin har funnet veien til Bygde-Norge.

- I en viss type hillbilly-miljøer hvor det før har vært tungt bruk av piller og alkohol, ser det ut til at flere og flere sniffer eller røyker heroin. Det er en motvilje i miljøet mot å injisere heroin, sier Pedersen.

Willy Pedersen sier at hastigheten i den globale, kulturelle fusjonsprosessen har økt kraftig.

New York til Otta

Velstand, reiser, frihet og modernitet er noen elementer i prosessen. Også film, fjernsyn, moter, musikk og Internett virker inn.

- House- og technokulturen som nådde Norge på begynnelsen av 90-tallet, var klart en rusforherligende kultur og førte til økt bruk av sånt som hasj, ecstacy og amfetamin, sier Pedersen.

Forsker Astrid Skretting ved Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) sier at den årlige ungdomsundersøkelsen om holdning til og bruk av hasj viser en rusliberal trend.

I 1999 sa 27 prosent av de spurte ungdommene mellom 15 og 20 år i Oslo at de hadde prøvd hasj. På landsbasis var tilsvarende tall 17,8 prosent.