Taper på børs - øker premiene

Forsikringsselskapene skylder på kundenes høye skadetall, uforsiktighet og svindel - og skrur opp premiene. Det de ikke forteller, er at skadetallene flater ut og at de taper penger så det suser på børsmarkedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har gjennomgått kundeskriv fra de tre største skadeforsikringsselskapene If, Gjensidige NOR og Vesta. «Høyere erstatningsutbetalinger gir høyere priser» er en overskrift på første side i informasjonsbladet fra If. I «Nytt fra Vesta» brukes en side på å forklare at de store erstatningsutbetalingene fører til økte priser. «Størst økning har det vært innen landbruks-, villa-, reise- og bilforsikring,» skriver Vesta.

Selskapene øker også flere egenandeler, og nye krav og vilkår må innfris for å få sikkerhetsrabatter.

Kundene må betale

Det de ikke sier, er at sviktende finansinntekter har gitt milliardunderskudd de siste åra.

Da finansmarkedet ga gode inntekter, kunne det veie opp for økende skadeutbetalinger. Og i frykt for å tape konkurransen om kundene, var selskapene for seine med å justere prisene opp da finansmarkedet sviktet mot slutten av 90-tallet. Dette etterslepet er hovedårsaken til at prisene er skrudd i været de siste åra.

Tall fra Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå viser at skadeforsikringsselskapene har økt premieinntektene med hele 14,2 prosent bare det siste året. I samme periode har skadeutbetalingene bare økt med 1,9 prosent. Kundene betaler 4,3 milliarder kroner mer i premie enn det skades for.

Dette gir et overskudd på 2,3 milliarder kroner i det såkalte tekniske resultatet. Men svikten i det finansielle markedet fører til røde tall: Første halvår i år gikk bransjen med et underskudd på totalt 1,8 milliarder kroner.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), der forsikringsbransjen er organisert, bekrefter overfor Dagbladet at mye av prisveksten på forsikringer de siste åra skyldes etterslep fra 90-tallet der prisene ikke økte i samsvar med erstatningsveksten fordi børsen ga god avkastning.

- Det er ganske mye å ta igjen i historien. Selskapene skal jo tjene penger. Når de i fjor tapte 2,7 milliarder kroner, skyldtes en vesentlig del fall i finansmarkedet. De som må betale for det, er kundene. Men det var også kundene som tjente på finansinntektene da de var høye. Da subsidierte de underskuddet i forhold til erstatningskostnadene, sier sjefsaktoar i FNH, Steinar Holm.

Også FNHs informasjonsdirektør Preben S. Røe sier at de gode finansinntektene tidlig på 90-tallet tillot lavere premiesatser:

- Det førte til en ubalanse mellom forsikringspremiene og de økende erstatningsutbetalingene. Selv om selskapene kanskje så faresignalene, var konkurransen i markedet så hard at de antakelig for seint torde å sette prisene opp.

Færre skader

Motorvognforsikring er det absolutt største markedet for skadeforsikringsselskapene i Norge. Det er også her prisøkningene og skadepropagandaen har vært størst.

Men bransjens egne statistikker viser at skadeantallet har gått ned med nesten sju prosent fra 1999 til 2001.

Erstatningskostnadene har i samme periode bare økt med 0,6 prosent. Trenden bekreftes i de foreløpige 2002-tallene, der første halvår viser ny nedgang i skadeantallet, mens utbetalingene har økt med vel fem prosent i forhold til første halvår i fjor. Tar man med det faktum at antallet motorvogner har økt med 4,6 prosent siden 99, forsterkes den positive trenden.

Men det nevnes ikke i kundeinformasjonen.

Forsikringsprisen på fritidsbåter har også økt: I samme periode har antallet skader og tyveri sunket med hele 18,2 prosent. Erstatningsutbetalingene har sunket med 5,1 prosent. I år ser det ut til at skadeantallet går ytterligere ned med 15,3 prosent, og erstatningskostnadene går ned med 14 prosent i forhold til i fjor.

Også her har antallet fritidsbåter økt. Likevel må du betale mer.

Når det gjelder brann- og vannskadestatistikken for privatkunder, peker denne i negativ retning. Her har det vært en økning på 19,9 prosent i erstatningsutbetalingene siden 1999. Katastrofeåret 2001 står for nesten hele denne økningen. Men skadefrekvensen har på samme tid gått ned med hele 7,7 prosent. Derfor er det færre, men større skader som oppstår.

- Skadetall viktigst

Brann- og vannskader hos privatkunder, næringsliv og industri, samt stor økning i antall yrkesskader, er hovedårsak til at skadeforsikringsselskapenes totale erstatningsvekst fra 1999 til 2001 er på 10,7 prosent. Brorparten av økningen kom i 2001. Foreløpige tall viser at økningen i 2002 blir knappe 2 prosent. Siste året har konsumprisveksten vært 1,8 prosent. Dermed ser det ut til at den reelle skadeveksten blir minimal.

Holm og Røe sier at det, grunnet privatkundenes ulike forfallsdatoer, tar to år fra et selskap øker prisen til det gir full uttelling på inntektssiden. Røe mener fokuset på høye skadetall er viktigere enn detaljer om finansinntektene:

- Fokuserer vi for mye og for tidlig på nedganger i skadetall, blir det mer uklart for kundene. Vi har nok vært mest opptatt av å si ifra på de områdene hvor det er viktig med skadeforebygging. Legger man disse skrekkbildene oppå hverandre, gir det nok kundene et dramatisk totalbilde.