- Taper penger på å bruke tid på pasientene

- Listesystemet er laget for å betjene unge, friske pasienter som sjelden går til lege. Kjappe konsultasjoner og lange lister lønner seg, sier fastlege Harald Drøsdal. Han mener listeordningen er en trussel mot kvaliteten på legetjenesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har full arbeidsuke med 1100 pasienter. Da skjønner jeg ikke hvordan noen leger kan behandle 2500 pasienter på samme tida, sier Drøsdal, som har vært allmennpraktiserende lege i 30 år.

Fire i timen

Drøsdal behandler fire pasienter i timen, og bruker 15 min. i gjennomsnitt på per pasient.

- Mindre tid enn det kan jeg ikke gi dem, sier legen, som på lista si har mange eldre pasienter. Kronisk syke og eldre er de som krever mest av legen. Det gir Drøsdal liten tid til overs.

- Leger som har unge, friske pasienter kan forlenge lista med mange hundre, og dermed tjene flere hundre tusen ekstra. Listepengene er klart en viktig del av inntekten til oss leger, og dermed vil mange leger ha lange lister.

- Pasientene lider

Drøsdal frykter at fastlegeordningen og listepengene gjør at pasientene lider:

- Mange blir fristet til å sette for mange pasienter på lista, og dersom en lege skal få tid til å behandle så mange som 2500 pasienter, må han arbeide fortere, sier han. Selv har Drøsdal gått ned i inntekt etter at fastlegeordningen ble innført. Nå skal han forsøke å gå opp til 1300 pasienter.

- Hvis helsemyndighetene godtar at vi gjør mindre for hver pasient, så er det greit med lange lister. Men slik det er i dag så skal leger ta seg av tung indremedisin og psykiatriske problemer, da må en ha mer tid til hver pasient. Det legger ikke listesystemet opp til.