Taper Persson?

Det som så ut til å bli en knapp, men trygg valgseier, kan komme til å glippe for de svenske sosialdemokratene og den presidentaktige statsminister Göran Persson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SEINEST I VÅR viste meningsmålingene i Sverige en oppslutning om de regjerende sosialdemokratene på 45 prosent. Statsminister Göran Persson red høyt på en bølge av personlig popularitet, mens opposisjonen var svak og splittet. Alt lå til rette for at valget 15. september skulle bli lett match for sossarna. Men de siste ukene har partiet stadig tapt terreng på målingene. Akkurat nå er styrkeforholdet helt jevnt mellom den borgerlige firepartiblokka og sosialdemokratene sammen med Sveriges SV, Vänsterpartiet. Det som skulle bli en personlig triumf for den mer og mer presidentaktige Göran Persson, er i ferd med å bli «en rysare». Persson og hans parti risikerer både å tape regjeringsmakt og å gjøre det enda dårligere enn ved katastrofevalget i 1998.

IFØLGE SVENSKE valganalytikere har sosialdemokratene først og fremst seg selv å takke for det som er i ferd med å skje. På borgerlig side har det skjedd lite som forklarer sosialdemokratenes tilbakegang. Det liberale Folkpartiet opplever rett nok en formidabel framgang etter sitt utspill om å stille økte krav til innvandrerne, men har tatt nesten like mange velgere fra moderatene og kristeligdemokratene som fra sosialdemokratene. De borgerlige har ennå ikke samlet seg om noen statsministerkandidat. Foreløpig er det bare en felles valgbrosjyre med mange honnørord og lite konkret innhold som binder dem sammen. I denne situasjonen ser velgerne ut til å tilkjennegi partipreferanser forholdsvis fritt og uavhengig av blokktenkning.

SOSIALDEMOKRATENES hovedstrategi har vært å satse på Gösta Perssons hjemlige status som statsmann og politisk stjerne av internasjonalt format. Hans landsfaderlige popularitet kombinert med hans og partiets dokumenterte evne til å ha «ordning och reda» i statsfinansene skulle sikre fire nye år med sosialdemokratisk regjering.

Deres valgkamp er derfor blitt et enmannsshow rundt Göran Persson, og partiet er ironisk blitt omtalt som et enpersons-parti. De andre statsrådene har vært praktisk talt usynlige.

Valgstrategene planla dessuten å kjøre et klassisk ideologisk venstre- høyre-oppgjør mellom sosialdemokratene og moderatene i det borgerlig styrte Stockholm. Statsråd Mona Sahlin skulle fronte kampen mot den ferske moderatbyråden Kristina Axén Olin. Men folk i Stockholm liker den politikken som de borgerlige og moderatene driver, og spørsmålet om privatisering er ikke blitt noe framtredende tema i valgkampen. Kristina Axén Olin er dessuten ung, dyktig og debattsterk, en kommende stjerne. Mona Sahlin, derimot, har ikke gjenvunnet sin fordums tapte stjerneglans og bor dessuten ikke i Stockholm. Nå ligger moderatene og Folkpartiet an til å gjøre et kanonvalg i Stockholm.

MEN DET STØRSTE problemet de siste ukene har nok vært at Persson og partiet har sendt uklare budskap til velgerne om hva regjeringen har tenkt å gjøre i neste fireårsperiode. Først lanserte partiet et valgmanifest med løfte om reformer som ville koste 15 milliarder over fire år. I tillegg skulle tidligere løfter om skattelette også oppfylles i løpet av perioden. Men ikke mange dager seinere kom Persson tilbake og sa at det kanskje ikke ble rom for noe skattelette likevel. Og reformene var også avhengige av den økonomiske utviklingen. I tillegg mener mange at sosialdemokratene har gitt uklare signaler om hvem partiet ønsker å samarbeide med etter valget, Vänsterpartiet og Miljöpartiet, som nå, eller Centerpartiet.

Persson selv har stått på seint og tidlig. Trykt hender og talt inntrengende om ansvar og måtehold, ja, til og med gjort seg morsom på regjeringens bekostning:

- Jeg leder ikke verdens mest briljante regjering. Statsrådene tilhører ikke den ypperste intellektuelle elite, og særskilt vakre er vi heller ikke, sier han til drønnende applaus.

- Men har dere tenkt på hvordan alternativet ser ut? spør han.

Søndag får han svar.