Taperne

- De fremmedspråklige rammes av ytterligere kutt på 100 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak i statsbusjettet. Det er denne gruppa som har størst problemer med å få jobb på annen måte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier markedssjef i Arbeidsdirektoratet, Odd-Erik Martinsen.

- Da vi startet dette budsjettåret, hadde vi hver måned 17000 arbeidssøkere på ulike tiltak, sier Martinsen.

- Kuttet i bevilgningene i løpet av året, i tillegg til de 100 millioner som det legges opp til etter det siste budsjettforliket, betyr at vi bare kan gi 7000 personer tilbud om tiltaksplass, sier Martinsen.

Rammer hardt

Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge er på 7 prosent. For resten av befolkningen ligger den på 2,4 prosent.
- For en stor andel av innvandrerne er arbeidsmarkedstiltakene en forutsetning for at de skal kunne få en jobb. Derfor vil disse kuttene ramme denne gruppen og de langtidsledige ekstra hardt.

- Særlig ille blir kuttet fordi vi forventer en økning i arbeidsledigheten i begynnelsen av neste år, sier Martinsen.

Innvandrerne

I dag er det rundt 50000 mennesker som er uten arbeid i Norge. Av disse er andelen innvandrere rundt 7000.

- Fordi arbeidsledigheten har vært relativt liten de siste årene har vi fått mindre penger å bruke på arbeidsmarkedstiltak. Det har ført til at vi har prioritert stramt.

- I dag er det innvandrere, langtidsledige og ungdom som har høyest prioritet hos oss.

- Når vi nå bare har råd til å ha 7000 på tiltak, betyr det at vi må prioritere enda strengere. Men hvordan dette vil skje i praksis kan vi ikke si ennå, sier markedssjef Odd-Erik Martinsen.