Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nav-skandalen

Tapte i 2013 - la seg flate

Høyesterettsadvokat sier tusenvis av Nav-brukere trolig har krav på erstatning.

HØYESTERETTSADVOKAT: Christian Lundin kaller den pågående saken en rettsskandale som savner sidestykke. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
HØYESTERETTSADVOKAT: Christian Lundin kaller den pågående saken en rettsskandale som savner sidestykke. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer

Når burde norske myndigheter ha skjønt at norsk lov var i strid med EØS-lovgivningen, og at det ikke var ulovlig å oppholde seg i andre EØS-land mens man mottar Nav-ytelser?

Det er et av de viktigste spørsmålene i den pågående Nav-skandalen.

Høyesterettsadvokat Christian Lundin mener alarmen seinest burde gått i 2013.

- Dette er en rettsskandale som savner sidestykke. Det er ubemidlede mennesker som har blitt kjørt knallhardt av systemet, fratatt sin inntektskilde, mottatt store tilbakebetalingskrav og har blitt stemplet som forbrytere, sier Lundin til Dagbladet.

KONKLUSJONEN: Etter disse konklusjonene fra EFTA-domstolen skulle alarmen ha gått hos myndighetene, mener advokat Christian Lundin. Fakismile fra dommen i 2013, med advokatens uthevelser.
KONKLUSJONEN: Etter disse konklusjonene fra EFTA-domstolen skulle alarmen ha gått hos myndighetene, mener advokat Christian Lundin. Fakismile fra dommen i 2013, med advokatens uthevelser. Vis mer

Ga seg ikke

I 2013 behandlet Efta-domstolen, som kan vurdere om norsk rett er i tråd med EØS-forpliktelsene, en sak hvor en svensk mann hadde blitt saksøkt av staten med krav om tilbakebetaling av utbetalte dagpenger.

Den svenske mannen var bosatt i Sverige, men hadde jobbet i Norge i flere perioder siden 1983, blant annet på Svalbard. Han pendlet hjem til Sverige i friperiodene. Da han ble arbeidsledig i 2008, reiste han hjem til Sverige. Han fremmet krav om dagpenger fra Norge, men søknaden ble avslått, fordi han bodde utenlands.

Advokatfirmaet Ness Lundin bisto mannen.

- Han var en av få som ikke ga seg, og anket saken inn for trygderetten, forklarer Lundin.

I 2010 fikk han dagpenger etter trygderettens kjennelse, men staten ved Arbeidsdepartementet anket til lagmannsretten. Staten mente mannen ikke hadde krav på stønad fordi han ikke oppholdt seg i Norge.

Klar konklusjon

Lagmannsretten ba da om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen. Svaret fra domstolen var tydelig: Den konkluderte med at Norge ikke kunne stille et krav om opphold i landet for å ha krav på ytelser.

- Da trakk staten ved Arbeidsdepartementet saken, og betalte alle saksomkostningene på noen hundre tusen kroner til vår klient, sier Lundin.

Dermed ble det heller ikke avsagt noen dom i lagmannsretten. Lundin mener staten da burde satt i gang granskningene og oppvasken som først nå ruller i gang.

Saken er ikke behandlet etter den nye EU-forordningens artikkel 21, og tolkningsfeilen NAV har gjort i den, har altså ikke direkte betydning for behandlingen av denne saken. Lundin mener likevel at saken burde fått norske myndigheter til å reagere, fordi det overordnede poenget er det samme.

- Det framgår klart av Efta-domstolens avgjørelse at det var i strid med EØS-retten at norsk lovgivning stiller som vilkår om at vedkommende skal oppholde seg i landet. Dette burde ført til en gjennomgang av de øvrige ytelsene etter Folketrygdloven, for eksempel arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Etter det jeg forstår skjedde det ikke en slik gjennomgang, og uansett førte det ikke til noe. Det er derfor denne rettsskandalen som nå avdekkes kunne inntreffe, sier Lundin.

Vakte oppsikt

Avgjørelsen fra Efta-domstolen i 2013 ble viet en del oppmerksomhet både i media og i juridiske kretser. NRK omtalte avgjørelsen, og daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa at hun mente det er «viktig at vi finner en løsning som er i tråd med EUs trygdeforordning, samtidig som vi utnytter det handlingsrommet vi har».

Carl Baudenbacher, nylig avgått leder av EFTA-domstolen, mener det er norske myndigheters gjentatte påstander om dette handlingsrommet som er årsaken til skandalen som nå har oppstått. Jusprofessor Mads Andenæs har kort og godt konstatert at «Baudenbacher har rett».

Anniken Huitfeldt skriver i en tekstmelding til Dagbladet at hun som arbeidsminister satte ned et internt arbeid i departementet med «en helhetlig gjennomgang av eksport av trygdeytelser basert på Brochmann-utvalget». «Jeg har bedt om innsyn i relevante dokumenter i saken og vil gi en oversikt til Rigmor Aasrud når jeg får tilgang til disse», skriver Huitfeldt.

KRITISK: Partileder i SV, Audun Lysbakken, er ikke nådig i sin karakteristikk av NAV-skandalen. Video: Christian Wehus Vis mer

Lundin mener det er oppsiktsvekkende at staten fortsatte praksisen i strid med EØS-retten; uttalelser fra Efta-domstolen skal ilegges stor vekt i norsk rett.

- Det slo Høyesterett fast allerede i 2000, sier Lundin.

Han og hans kolleger førte nettopp denne saken, som seinere er blitt kalt «Finanger 1», og som fikk mye omtale.

I en seinere høyesterettsdom fra 2005 i samme kompleks, kalt «Finanger 2», ble det slått fast at Norge er bli erstatningspliktig for brudd på EØS-forpliktelser. Lundin mener et stort antall personer nå kan få krav på erstatning i den pågående skandalen.

MINISTER: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie møtte i dag til Debatten på NRK. Før hun gikk inn i studio, ville hun møte Kari Eldbjørg Vindenes, et av ofrene for NAV-skandalen. Video: Christian Wehus. Vis mer

Tre kategorier

- Det er slik jeg ser det tre kategorier av personer som berøres av denne skandalen, sier Lundin:

1. De som er uskyldig dømt, som vil ha krav på erstatning for uberettiget straffeforfølgning, og har krav på gjenåpning av sakene, slik at det blir avsagt frifinnende dommer.

2. De som har fått krav om tilbakebetaling, har betalt tilbake det de har fått, eller fått avslag på ytelser på feilaktig grunnlag. Disse vil ha krav på erstatning etter dommen fra Høyesterett i 2005.

3. De som ikke har tort å reise ut av landet i frykt for å få krav på tilbakebetaling eller ikke få ytelser.

- Disse har antakelig opplevd en redusert livskvalitet, men kan trolig neppe kreve erstatning fordi de ikke kan påvise noe økonomisk tap. På den annen side burde kanskje staten gitt dem en kompensasjon som plaster på såret - utfordringen blir vel å finne fram til alle. Det er antakelig et svært stort antall personer, sier advokaten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media