Russland og Belarus

Tar grep: - Ikke mange valg

Russland og Belarus begynner mandag en felles militærøvelse. Det har ført til frykt for at det er starten på en ny russisk offensiv.

ØVELSE: Russlands president Vladimir Putin og president i Belarus, Aleksandr Lukasjenko går sammen om en felles militærøvelse. Det har ført til frykt for en mulig ny russisk offensiv. Foto: Alexey Danichev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB
ØVELSE: Russlands president Vladimir Putin og president i Belarus, Aleksandr Lukasjenko går sammen om en felles militærøvelse. Det har ført til frykt for en mulig ny russisk offensiv. Foto: Alexey Danichev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert

En militærøvelse mellom nabolandene Russland og Belarus er satt i gang på sistnevntes territorium. Det har skapt frykt i Ukraina og Vesten for at en ny russisk bakkeoffensiv kan bli satt i gang, skriver NTB og The Guardian.

Øvelsen skal vare fram til 1. februar, og skal blant annet innebære patruljering av luftrommet ved den belarusiske grensa, samt å sørge for luftstøtte for troppene på bakken.

Det melder den uavhengige russiske avisa Meduza, som siter det belarusiske forsvarsdepartementet.

Sikkerhetsrådet i Belarus sier at øvelsen er defensiv, og har fokus på rekognosering og forsvar.

Da invasjonen av Ukraina startet 24. februar ble flere russiske tropper sendt til Ukraina fra Belarus. Russlands president Vladimir Putin, og Aleksandr Lukasjenko, som ofte omtales som «Europas siste diktator», har møttes flere ganger siden den fullskala invasjonen startet i februar.

MØTER: Russlands president Vladimir Putin og president i Belarus, Aleksandr Lukasjenko har møttes flere ganger etter invasjonen av Ukraina. Foto: Mikhail Klimentyev / SPUTNIK / AFP / NTB
MØTER: Russlands president Vladimir Putin og president i Belarus, Aleksandr Lukasjenko har møttes flere ganger etter invasjonen av Ukraina. Foto: Mikhail Klimentyev / SPUTNIK / AFP / NTB Vis mer

Da angrepene mot Ukraina startet hadde Russland og Belarus nylig hatt en felles militærøvelse.

Siden den gang har Belarus vært Russlands allierte i Europa, og Vladimir Putin har flere ganger hatt møte med Lukasjenko. Den nære kontakten mellom de to allierte har også ført til spekulasjoner om Belarus skal ta en mer aktiv rolle på slagmarken i Ukraina.

- Har ikke mange valg

Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved NUPI mener at militærøvelsen mellom de to landene gjenspeiler et større bilde med Belarus og Aleksandr Lukasjenkos posisjon i Europa.

- For to og et halvt år siden opplevde Belarus massedemonstrasjoner mot regimet, fordi flere mente det var bevis på at Lukasjenko tapte valget. Demonstrasjonene ble knust av det belarusiske regimet, med god hjelp fra Russland, sier Godzimirski til Dagbladet.

Protestene i Belarus ble stoppet, men førte også til at Lukasjenko ble avhengig av Russland og Vladimir Putin.

- Ingen fra Vesten ville snakke med han. Han har ikke så mange valg. Han må på mange måter møte en del russiske krav og forventninger, blant annet å gjøre Belarus sitt militære territorium tilgjengelig for Russland, sier Godzimirski.

Han sier videre at det ikke er noe nytt at Russland og Belarus går sammen om en militærøvelse. Han påpeker at landene helt siden 1996 har hatt avtale om at de skal jobbe sammen på sikkerhetspolitiske felt.

- Det er ikke noe nytt, og heller ikke overraskende. Det var også militære øvelser i januar og februar i 2022, som var opptakten til invasjonen 24. februar, sier Godzimirski.

Han sier også at militærøvelsen kan føre til frykt for at det utvikler seg en russisk og belarusisk militærkampanje mot Ukraina.

- En del frykter at man kan prøve å bruke områder til å avskjære Ukraina fra hjelpen som kommer fra Vesten. Øvelsen skaffer også Russland, og til dels Belarus bedre situasjonsforståelse.

FORSKRUDD VIRKELIGHET: Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug mener Vladimir Putin har gått i ei velkjent felle som endrer presidentens oppfatning av virkeligheten. Video: Dagbladet TV / AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Lite sannsynlig

Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug sier at hovedkonklusjonen til flere kilder er at det er veldig lite sannsynlig med angrep fra Belarus mot Ukrainas hovedstad Kyiv.

- Jeg tenderer til å mene at et slikt angrep er lite sannsynlig, sier Dalhaug til Dagbladet.

Den oppfatningen deler også tankesmia Institute for the Study of War (ISW). I desember skrev de at det er ekstremt usannsynlig at Belarus vil invadere Ukraina i overskuelig framtid, men at Russland likevel vil jobbe målrettet for å skape et inntrykk av at Belarus vil gjøre det.

Da krigen startet 24. februar rykket russiske styrker inn fra både Belarus og Russland. Men i mars uttalte russiske myndigheter at de skulle flytte fokuset over til Donbas i Øst-Ukraina - et område Russland annekterte i oktober.

ØVELSE: I januar i fjor hadde Russland og Belarus en felles militærøvelse nær grensa til Ukrainas grense. Mandag starter en ny militærøvelse mellom de to landene. Foto: EyePress News/Shutterstock / NTB
ØVELSE: I januar i fjor hadde Russland og Belarus en felles militærøvelse nær grensa til Ukrainas grense. Mandag starter en ny militærøvelse mellom de to landene. Foto: EyePress News/Shutterstock / NTB Vis mer

Ukrainas motstandsvilje har også vært kraftig, og kampene foregår nå i øst og sør i Ukraina. Belarus ligger nord for Ukraina, og dermed kan det bli ekstra utfordrende å sende inn nye soldater fra Belarus.

- Hvis Russland skal gjøre det, så må de etablere en ny forsyningslinje. Fra Russland til Belarus, og så til Ukraina, sier Dalhaug.

Dalhaug tror det kan være to grunner til at de to landene skal ha en felles militærøvelse.

- Det ene kan være at man ønsker å holde truslene ved like om angrep fra belarusisk område, samt trening for styrker som kan bli sendt til Donbas (øst-Ukraina, journ.anm.), sier Dalhaug.

- Aldri statisk

Dalhaug sier også at et av Russland sine mål kan være at de ukrainske styrkene som er stasjonert nord for Kyiv skal bli værende. Den ukrainske hovedstaden ligger litt over 100 kilometer sør for grensa til Belarus.

Ved at Ukraina må holde styrkene sine der, i tilfelle angrep fra Belarus, kan ikke styrkene sendes til Donbas der kamphandlingene i dag foregår.

- Hvis mulighetene for angrep hadde vært null, så hadde de styrkene for lengst vært sendt til Donbas, sier Dalhaug, og legger til:

- Det er aldri en statisk situasjon. Hvis Ukraina trekker styrkene sine veldig mye bort fra områdene nord for Kyiv, eller fjerner dem fullstendig, så begynner sannsynligheten for angrep å stige, sier Dalhaug.

Han tror ikke at Ukraina kommer til å ta noen grep i form av å flytte de militære styrkene sine eller luftvernet, som følge av øvelsen.

- Jeg tror ikke Ukraina kommer til å gjøre noe spesielt. De har en styrke som de tenker er bra nok, nord for Kyiv. Luftvernet er viktigere rundt Kyiv enn det er nærme grensa til Belarus, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer