Tar høyde for kugalskap i Norge

- Vi tar høyde for at det er kugalskap også i Norge, sier direktør Eivind Liven i Statens dyrehelsetilsyn. Han leder en ny beredskapsgruppe som skal håndtere krisen som oppstår, dersom den dødelige sykdommen blir påvist i norske buskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Er det trygt å spise storfekjøtt i Norge?

- Det er iallfall ikke tryggere i noe annet land, svarer Liven, ikke unnvikende, men med forbehold.

Riktignok regnes Norge som ett få land hvor det er ytterst usannsynlig at det er kugalskap. På den annen side er testingen av norsk storfe begrenset. Liven er spent på resultatene når også alle norske dyr skal kontrolleres for kugalskap etter at de er slaktet. Dette arbeidet starter i løpet av året.

- Da får vi se om vi virkelig er annerledeslandet som har sluppet unna kugalskap, sier han.

Ikke sikker

Liven håper Norge kan erklæres som kugalskap-fri sone. Men han er slett ikke sikker.

- Jeg tolker ikke de risikovurderinger som er foretatt som absolutte sannheter. Vi vet ikke pr. i dag om det finnes kugalskap i Norge. I Tyskland og Frankrike har omfattende testing vist at også dyr som ikke hadde de klassiske symptomene på kugalskap, har vært smittet. Dette er en sykdomstype vi ikke vet all

Tiltak mot kugalskap

Norske myndigheter har de siste månedene iverksatt tiltak for å forhindre kugalskap i Norge.

  • Forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl til alle husdyr, ikke bare til storfe.
  • Forbud mot all bruk av hjerne og ryggmarg, noen tarmer og innvoller fra storfe.

Norge vil foreløpig ikke innføre EU-forslaget om forbud mot fiskemjøl i husdyrftr.

Tiltakene hindrer ikke at mange kan ha blitt smittet for flere år siden.

verden om. Forskningen vil stadig bringe oss ny informasjon, som kan føre til at vi må endre vår strategi.

I Norge fjernes nå hjerne, ryggmarg og tarm fra slaktedyra, og sendes til destruering. På den måten regner man med å fjerne ca. 95 prosent av den smitten som måtte være i dyret.

Varsomme

- Man skal være varsomme med det man ikke vet sikkert. Derfor forbereder vi oss nå på at det kan bli avdekket kugalskap også i Norge, ved å etablere en beredskapsgruppe.

Denne skal ha en egen informasjonsenhet, som løpende skal kunne orientere om sykdommen og dens eventuelle fotfeste i Norge. Foruten Dyrehelsetilsynet deltar Veterinærinstituttet, Næringsmiddeltilsynet, Landbrukstilsynet og Landbruksdepartementet i beredskapen.

- Poenget er å avklare hva vi skal gjøre dersom vi får ett eller flere tilfeller av kugalskap i Norge.

Skal for eksempel alle dyrene på gården der sykdommen ble oppdaget slaktes? Og hva med nabogården? Skal alt storfekjøtt trekkes fra butikkene?

- Innen 1. mars skal vi ha svarene på dette i en beredskapsplan, lover Eivind Liven.

FORELØPIG FRISKE: Distriktsveterinær Sverre Støverud sjekker helsa til norske kyr. Fortsatt er ingen med kugalskap avslørt i Norge.