Tar ikke ansvar for år 2000-kaos

Pessimistene varsler datakaos ved inngangen til år 2000. Tusenårsbomben kan koste Norge 60 milliarder kroner. Storbritannias Tony Blair har åpnet pengesekken på vidt gap, mens næringsminister Lars Sponheim kniper igjen. Under sin IT-redegjørelse i Stortinget i går overlot han ansvaret til bedrifter og kommuner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen kan si sikkert hva som vil skje når datamaskinene tikker det siste sekundet fra klokka 23:59:59 nyttårsaften 1999 og blir med oss inn i det neste årtusen. Det er ikke bare de største pessimistene som frykter konsekvensene av at milliarder av ørsmå databrikker verden over styrer alt fra atomkraftverk til vannforsyning, sykehus og vekkerklokker.

Problemet sies å være like enkelt som det er vanskelig: Når produsentene av de eldre datamaskinene skulle spare minneplass i maskinene, valgte de å skrive to siffer i årstallene, i stedet for å skrive hele årstallet med fire sifre. Når 1999 blir til 2000, leser maskinene det som en overgang fra 99 til 00, som den ikke er lært opp til å forstå. Konsekvensene kan bli store.

Kostnadene på verdensbasis er anslått til fire tusen milliarder kroner av analysefirmaet Gartner Group. Norges andel av dette skal utgjøre rundt 60 milliarder kroner. Telenor alene har anslått sine kostnader til omleggingen til 750 millioner kroner. Alle store selskaper er nå på tå hev.

  • SAS sier de har situasjonen under kontroll, men det nederlandske flyselskapet KLM vurderer å sette flyene på bakken 1. januar 2000.
  • Norges suverent største elektrisitetsdistributør, Viken Energi i Oslo, sier de ikke kan garantere strømforsyningen.
  • Norges Vassdrags og Energiverk kan ikke love at vannet vil gå som det skal.
  • Oljeselskapene ser ikke bort fra at hn liten databrikke av de mange titusener som befinner seg langt under havoverflaten kan komme til å gi dem svært store problemer.
  • På verdensbasis har Verdens atomenergibyrå satt atomkraftverkene høyest på dagsorden. Mange sier nå heldigvis til at de eldste atomkraftverkene i Russland ikke er digitalt drevet.
  • Den europeiske forsvarsalliansen Vestunionen har tidligere advart det norske forsvaret om at 90 prosent av de militære dataprogrammene ikke er i stand til å forstå årstallene fra og med årtusenskiftet.
  • De største pessimistene har allerede begynt å hamstre mat, og har satt av tre måneder vekk fra sivilisasjonen rundt årtusenskiftet.

    Ta fatt!



    Mens den britiske statsminister Tony Blair satser over en milliard kroner på å koordinere overgangen til år 2000 for det britiske næringslivet, har den norske regjeringen foreløpig ikke satset en krone på å samordne arbeidet.
    I går ga næringsminister Lars Sponheim (V) klar beskjed på Stortingets talerstol: Dette er bedriftenes og kommunenes eget ansvar og de får rydde opp selv. Han varslet imidlertid at han vil komme med en oppfølgingsplan om kort tid.
    - Jeg vil oppfordre alle aktører i privat og offetnlig sektor om å ta utfordringen aldrolig. Den enkelte må ta ansvar for sine IT-systemer og samhandling med andre, sa Sponheim.
    Men Næringslivets Hovedorganisasjon er ikke imponert over Sponheims innsats.
    - Nå må Sponheim ta fatt i problemet. Norske bedrifter er skrøpelig forberedt på år 2000, sier NHO-direktør Steinar Opstad. Han mener det særlig er små og mellomstore bedrifter som er sinkene i dataforberedelsene før årtusenskiftet.
    - Vår bekymring er at det varer og rekker før noe skjer fra regjeringens side. Nå må statsråden sørge for å koordinere arbeidet slik at vi unngår dobbeltarbeid og problemer, sier Opstad.
    - Dette er utvilsomt det største dataproblemet verden har sett. Det er nå helt sikkert at ikke alle kan få hjelp til å løse problemene, fordi kapasiteten i databransjen er for liten. Alle kan ikke bli ferdig. Dermed må vi prioritere, det gjelder særlig innen det offentlige, sier Amund Fjeldstad, direktør for presse og informasjon i Gartner Group, som likevel tror at de fleste større seriøse bedriftene har en ok kontroll, både offentlige og private. Han mener det største problemet nå ligger i små og mellomstore bedrifter.

VIL IKKE HJELPE: Norske bedrifter må ta seg av år 2000-problemene selv, mener næringsminister Lars Sponheim.