LEDERSTRID: Pressekonferanse etter et sentralstyremøte i Ap vinteren 2002.  Både Thorbjørn Jagland (t.h.) og Jens Stoltenberg stiller seg til disposisjon for å være med i lederskapet i Arbeiderpartiet.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
LEDERSTRID: Pressekonferanse etter et sentralstyremøte i Ap vinteren 2002.  Både Thorbjørn Jagland (t.h.) og Jens Stoltenberg stiller seg til disposisjon for å være med i lederskapet i Arbeiderpartiet. Foto: Heiko Junge / SCANPIXVis mer

Tar knallhardt oppgjør med Thorbjørn Jagland

Nestlederne og partisekretæren fraksjonerte mot partilederen, forteller Jens Stoltenberg i sin biografi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jagland, som nå er generalsekretær i Europarådet sier i en e-post til Dagbladet:

- Det har aldri passet for meg å forklare hva som virkelig skjedde forut for at jeg trakk meg som Arbeiderpartiets leder. Jeg ville ikke gjøre da Stoltenberg var statsminister og jeg Stortingets president. Jeg vil ikke gjøre det nå når vi leder to store internasjonale organisasjoner, skriver Jagland.

Jens Stoltenberg tar et nådeløst oppgjør med Thorbjørn Jagland i biografien som kommer ut på Gyldendal forlag i dag. Lederstriden mellom Jagland og Stoltenberg eksploderte etter det katastrofale valgresultatet i 2001: 24, 3 prosent var det dårligste for Ap siden 1921.

Hard strid

Lederstriden kulminerte med at Jagland trakk seg som partileder på landsmøtet i 2002, og daværende nestleder og parlamentariske leder Jens Stoltenberg tok over.

Det har vært knyttet stor spenning til Stoltenbergs versjon av lederstriden som ulmet i Ap tidlig etter at Jagland-regjeringen gikk av på 36,9-strategien i 1997 og som tok av etter katastrofevalget ved stortingsvalget i 2001.

Stoltenberg legger lite mellom. Han forteller om de interne debattene i sentralstyret og i landsstyret, og hvordan trauste og lojale partifolk til slutt fikk nok og gikk hardt ut mot Jagland fra talerstolen.

HEMMELIGE MØTER: I forbindelse med Jens Stoltenbergs bok «Min historie», forteller han på Skavlan om lederstriden mellom ham og Thorbjørn Jagland på tidlig 2000-tallet. Video: NRK Vis mer

- Jagland kom med spark

Stoltenberg forteller i boka at han ikke ønsket personstrid, men landsstyremøtet i Sandvika etter valget ble et vendepunkt. Jagland oppsummerte valget.

- Det var på mange måter en god tale, men Thorbjørn kunne ikke dy seg for å komme med spark mot statsråder og beslutninger fra regjeringen. De fleste av disse beslutningene hadde han selv vært med på, forteller Jagland. Likevel understreket både Jagland og Stoltenberg at det ikke var strid mellom dem, og formante partiet til å stå sammen.

Ba Stoltenberg utfordre Jagland

Men neste dag slo VG opp at flere statsråder hadde bedt Stoltenberg om å stille mot Jagland som partileder på landsmøtet året etter.

I boka bekrefter Stoltenberg at to av statsrådene var Bjarne Håkon Hanssen og Karita Bekkemellem Orheim.

Utover høsten fortsatte striden. Ifølge Stoltenberg ble Jagland mer og mer konfronterende og innadvendt.

- Vi greide ikke mer

- Han var vanskelig å få kontakt med og enda vanskeligere å samarbeide med. Jeg var frustrert. Min nestlederkollega Hill-Marta var også fortvilet. Vi hadde vært lojale i ni år. Nå greide vi ikke mer, skriver Stotlenberg.

Sammen med partisekretær Solveig Torsvik begynte nestlederne å ha samtaler uten Jagland tilstede. Stoltenberg sier det ikke var noen annen måte å ta hensyn til partiet på.

Partisekretæren trakk seg

Torsvik ble syk og ville trekke seg som partisekretær. Hun hadde fått mye kritikk etter valgresultatet.

- Alt hadde vært diskutert i partiledelsen, men Solveig fikk skylden, skriver Stoltenberg. Han sier Jagland ikke behandlet henne pent. Han forholdt seg rett og slett ikke til henne som leder av partikontoret. Istedet hadde han jevnlige møter og samtaler med kontorsjefen ved partikontoret om partiets drift, ifølge Stoltenberg.

Martin Kolberg ble valgt som ny partisekretær.

Måtte ta oppgjør

Stoltenberg skriver at han lenge var konfliktsky og håpet konflikten «skulle gå over», men at det til slutt ikke var noen vei utenom et oppgjør og få slutt på det delte lederskapet. Alternativet var å gå ut av politikken. Under landsstyremøtet etter valgnederlaget i 2001 fikk Stoltenberg nok. Stoltenberg bekrefter i boka det flere medier skrev den gangen, at Jaglands tale og oppsummering i realiteten la ansvaret på den avgåtte statsministeren og nestlederen Stoltenberg.

Stoltenberg forteller at han sammen med nære medarbeidere drev ren fraksjonsvirkomhet denne høsten. Bjane Håkon Hanssen, Jan-Erik Larsen, Marianne Aasen Agdestein og han selv møttes i Larsen leilighet. Stoltenbergs medarbeidere mente Ap ikke ville vinne valg med Jagland som leder. Han visste at de jobbet for at Stoltenberg skulle ta over.

Stoppet ikke striden

- Jeg ga dem ikke noe skikkelig svar, men jeg visste at de jobbet for mitt kandidatur, og at de var blant medienes anonyme kilder som argumenterte for eg lederskifte. Jeg stoppet dem ikke, skriver Stoltenberg.

Lederstriden fortsatte med full styrke, ikke minst etter et oppsiktsvekkende dobbeltintervju i Aftenposten, som framsto som en felles invitasjon til lederdebatt i partiet.

- Partiet var i ferd med å rase sammen rundt oss, skriver Stoltenberg om situasjonen ved juletider, og fortsetter: Jeg hadde kommet til en erkjennelse: Nå måtte det bli ham eller meg.

Men Jagland ville fortsette med det delte lederskapet, mellom partileder og parlamentarisk leder, og la fram forslag om dette. Stoltenberg skriver at han knapt har vært tilstede på et vanskeligere møte. Jagland ville at Stoltenberg skulle avklare at han ikke ville stille som lederkandidat. For første gang sto Stoltenberg og nestlederkollega Hill-Marta Solberg mot Jagland.

Kollapset

Neste dag fikk Jagland et illebefinnende, og ble sykemeldt noen uker. Da han kom tilbake søndag 3. februar i 2002, meddelte han til NRK og TV2 og i et intervju med Dagbladet at han ville trekke seg som partileder på landsmøtet til høsten.

Bråket fortsatte likevel. Landsstyremøtet ble dramatisk, igjen.

Jagland hevdet at det hadde vært en avtale mellom ham og Stoltenberg at han skulle sitte to år til, «noe som overhodet ikke stemte, jeg hadde jo avvist et slikt forslag». Stoltenberg forteller om høy temperatur på møtet.

Stoltenberg sa det er en tid for alt, og fikk stående applaus.

Talte mot Jagland

- Flere henvendte seg direkte til Thorbjørn, uten snev av den respekt man vanligvis har når man snakker til partilederen, skriver Stoltenberg om debatten i landsstyret. Bare tre av 32 innlegg ga delvis støtte til Jagland, skriver han. Jagland droppet pressekonferansen etter landsstyremøtet. Slaget var over.

10. november 2002 ble Stoltenberg valgt til ny leder i Ap.