Fikk minister-besøk:  Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm besøkte i går Fossheim arbeidsmarkedsbedrift, før hun la fram sin nye lov om vandelskrav for Kongen i statsråd. Her arbeidsleder Atle Hella og sysselsatte Petter, som overvåker produksjonsbåndet. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
Fikk minister-besøk: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm besøkte i går Fossheim arbeidsmarkedsbedrift, før hun la fram sin nye lov om vandelskrav for Kongen i statsråd. Her arbeidsleder Atle Hella og sysselsatte Petter, som overvåker produksjonsbåndet. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Tar opp jakten på sexovergriperne

Arbeidsministeren skal sjekke vandelen til folk som søker jobb i skjermede bedrifter. Men hun vil ikke røyke ut overgrepsdømte som jobber der i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HASLE I OSLO (Dagbladet): Det er drøyt ett år siden Bjurstrøm lovet å vurdere å innføre krav om vandelsattest for utviklingshemmedes viktigste arbeidsplass: De skjermede bedriftene. Det skjedde etter Dagbladets avsløringer av bl.a. rutinesvikt i overgrepssaker der arbeidsledere var gjerningsmenn. Tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen sa nei til krav om vandelsattest i bedriftene bl.a. fordi det var for dyrt å innføre.

I statsråd i formiddag presenterte Bjurstrøm sitt svar på utfordringene, etter en høringsrunde i høst: Endelig skal også skjermede bedrifter avkreve vandelsattest ved nyansettelser, på lik linje med f. eks. sykehjem og barnehager.

- Vi snakker her om en sårbar gruppe, og jeg er veldig opptatt av at tiltaksdeltakerne skal føle seg trygge. Krav om politiattest vil være en sikkerhet for å forhindre at uskikkede personer blir ansatt. Men det er vel så viktig at bedriftene har god internkontroll og etiske retningslinjer som bidrar til at de kan tilby tiltaksdeltakerne gode og trygge arbeidsplasser, sier Hanne Bjurstrøm, som ikke legger skjul på at det var på tide at dette "hullet" i systemet ble tettet.  

Før hun presenterte sitt lovforslag for Kongen i statsråd i går, avla hun Fossheim arbeidsmarkedsbedrift et besøk. Der ble hun vist rundt, og på "gølvet" fikk Ap-statsråden håndhilse på flere av bedriftens sysselsatte. Deriblant en svoren fan av Bjurstrøms sjef.

- Jeg er bestevennen til Jens Stoltenberg, på en måte. Jeg ønsket ham lykke til med valgkampen da jeg møtte ham på ICA på Ullevål. Da ga han meg en god klem, fortalte Beate Bruland, før Bjurstrøm trakk inn i bedriftens møterom, der hun utdypet lovforslaget overfor bedriftens ledelse - og Dagbladet.     
 
Vil ikke «endevende bransjen» Bjurstrøm innfører altså politiattest, men sier nei til å gi den nye bestemmelsen tilbakevirkende kraft. Det vil si at ansatte i skjermede bedrifter, som har dom for alvorlige forbrytelser som seksuelle overgrep og drap, ikke vil bli identifisert gjennom vandelen. Kun ved nyansettelser vil politiattest bli avkrevd.

- Kravet om vandelsattest vil ikke gis tilbakevirkende kraft. Men jeg ser at dette er et dilemma, sier Bjurstrøm.

Å granske alle ansatte er et for inngripende virkemiddel, mener hun. Bjurstrøm sier det blir feil å "endevende hele bransjen" i jakten på noen potensielt få mennesker med et alvorlig rulleblad.
Hun presiserer at alle også har rett til å legge fortida bak seg.

- Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid. Dette er en fornuftig avveining, sier arbeidsministeren, og påpeker at det heller ikke i andre sektorer har vært vanlig å gi kravet om vandelsattest tilbakevirkende kraft. 

Møtte protester I høst forslo arbeidsdepartementet at også sysselsatte — for eksempel utviklingshemmede — skal måtte vise vandelsattest. Dette skjedde på bakgrunn av at Dagbladet avdekket at en rekke folk med alvorlig rulleblad — bl.a. en pedofile, drapsmenn og voldtektsmenn — blir sysselsatt i skjermede bedrifter. Dette uten at bedriftens ledelse nødvendigvis var informert.

Dagbladet skrev blant annet om en utviklingshemmet som følte seg presset til å gå til sengs med en kollega som var tidligere serievoldtektsmann og nylig løslatt. Bedriftens ledelse ante ikke at en av Norges mest beryktede voldektsmenn var sysselsatt hos dem.

Under ministerens besøk på Fossheim arbeidsmarkedsbedrift i går, bekreftet ledelsen at folk med alvorlig rulleblad kunne være sysselsatt i deres bedrift, uten at de visste det. Det har også hendt at de får beskjed av NAV om at den sysselsatte har et rulleblad, uten å få vite for hva.   

Departementets forslag om vandelskrav for også de sysselsatte i høst, møtte imidlertid store protester. Dette i hovedsak fordi det vil kunne føre til at sårbare mennesker med et alvorlig rulleblad blir totalt utestengt fra arbeidsmarkedet. Bjurstrøm har derfor trukket forslaget.

Vil identifisere draps- og voldtektsdømte Hun setter i stedet i gang en grundig utredning av konsekvensene av et eventuelt vandelskrav for sysselsatte. Utredningen skal også se hvor domfelte det kan dreie seg om, og på alternative løsninger for å beskytte de mest sårbare av de sysselsatte.

Bjurstrøm mener sysselsatte med et alvorlig rulleblad bør kunne identifiseres av bedriftens ledelse, slik at det er mulig å ta sikkerhetsmessige forholdsregler i forhold til kollegene.

- Det er helt avgjørende at bedriftens ledelse vet hvem de har der. Skal man kunne ha en god overvåkning av en person, må man jo vite om personen eventuelt har en drapsdom bak seg.

- Motstanden mot å avkreve sysselsatte vandelsattest har vært stor, og høringsinstansehar vært klare på at dette må utredes nærmere, sier Bjurstrøm. Hun vil også vil vite mer om hvordan NAV håndterer og viderebringer denne typen informasjon.  

Vil se på varslingsrutinene Arbeidsdepartementet skrev i høst at de skjermede bedriftene ser ut til å arbeide godt med rutiner for varsling av overgrep. Dagbladets undersøkelser av varslingsrutiner i fjor, av ti kommuner og skjermede bedrifter som har opplevd overgrepssaker, viste imidlertid at kun én hadde prosedyrer for varsling ved overgrep. Bransjeorganisasjonen har vist til at snart alle skjermede bedrifter har innført kvalitetsprogrammet Equass. Men dette stiller ingen krav til at man skal ha varslingssystemer for overgrep.

Konfrontert med dette, åpner Bjurstrøm i dag for at hun i den kommende utredningen også vil vurdere i hvor stor grad de skjermede bedriftene har varslingssystemer til bruk ved mistanke om overgrep.
- I utgangspunktet må jeg legge til grunn at bedriftene har både gode rutiner og prosedyrer, og at de gjør det som kan gjøres.
- Men i den grad bedriftene likevel ikke har spesifikke varslingsregler, må vi se på dette, sier Bjurstrøm.  
- Ingen garanti For hun er klar på at innføring av politiattest-kravet på ingen måte er noen garanti mot overgrep. Det viktigste er at bedriftene har systemer for forebygging og varsling av overgrep, at de aktuelle retningslinjene håndheves, bevissthet rundt problematikken, og at man for eksempel har god kontakt med hjelpeverger og pårørende.

- Vi må sørge for at de som jobber i skjermede bedrifter er best mulig rustet til å beskytte de sysselsatte mot overgrep fra andre. De må ha gode systemer og rutiner i det daglige arbeidet, sier Bjurstrøm. 

Arbeidsministeren gjør for øvrig oppmerksom på at dersom ledelsen i en skjermet bedrift har mistanke mot en person, så er det mulig å kontakte politiet og få informasjon om eventuelle anmeldelser, siktelser eller dommer for alvorlige forhold. Dette går fram av proposisjonen som ble vedtatt i statsråd i dag.                 

Diskuterte brukernes sikkerhet: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sammen med ledelsen ved Fossheim arbeidsmarkedsbedrift under gårsdagens besøk. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
Diskuterte brukernes sikkerhet: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sammen med ledelsen ved Fossheim arbeidsmarkedsbedrift under gårsdagens besøk. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer