Tar oppgjør i dag

En rekke jenter med innvandrerbakgrunn tar i dag et oppgjør med muslimsk kultur på Jernbanetorget. Demonstrasjonen starter klokka 15. Les hvem som har makt i det muslimske norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har snakket med en rekke muslimer, muslimske ledere, politikere og kjennere av islam. Fremskrittspartiet kan ta det helt med ro: Et Muslimsk Folkeparti er en illusjon. Muslimene i Norge er ingen samlet gruppe, verken i religiøse eller politiske spørsmål. Ingen enkeltrepresentant, politiker, imam eller andre kan føre ordet for de om lag 90000 norske muslimene, heller ikke i debatten omkring tvangsekteskap og æresdrap. Pakistanerne lytter til sine ledere, tyrkerne og afrikanerne til sine.

- Vi kan ikke bli enig om noen ting, sier en talsmann i det muslimske miljøet.

En annen påpeker at det finnes over 70 trossamfunn som bekjenner seg til islam. Det blir litt over tusen hoder per menighet i gjennomsnitt.

Mangler kompetanse

Alle muslimske menigheter har hver sin religiøse leder eller imam. Tittelen forutsetter derimot ingen formell utdanning her i Norge. Imamene utgjør heller ikke et samlet presteskap.

- Å være imam krever ingen spesielle eksamenspapirer, innvielse eller ordinasjon, sier religionshistoriker og islamekspert, Kari Vogt, som i fjor ga ut boka «Islam på norsk».

I noen menigheter er imamen bare en rettskaffen mann som kjenner bønneritualet og kan lede fellesbønnen. Andre, som for eksempel Idara Minhaj-ul-Quran, stiller høye krav til imamens faglige kompetanse.

- Vi krever minimum sju års høyere utdanning utover kunnskaper om islamsk lov og Koranen. I tillegg må imamen kjenne det norske samfunnet godt, sier leder i Minhaj-Ungdom, Faiz Alam.

Men alle menighetene er ikke like «moderne» som Minhaj.

Mange imamer blir hentet fra utlandet og oppholder seg i Norge bare i en periode.

Kunnskap om norske levekår, språk og tenkemåte blir derfor dårlig.

- Dette fraværet av kompetanse svekker moskeenes tillit blant unge innvandrere, mener Kari Vogt, og får støtte av lederen for Pakistansk Studentsamfunn.

- Vi skulle gjerne sett at imamene lærte seg bedre norsk. Både for å kunne delta mer i samfunnsdebatten om åndelige spørsmål, og for å få bedre kontakt med sin egen ungdomsgenerasjon, sier Kamil Azhar.

I styrets makt

De fleste imamer i Norge har begrenset personlig makt. Imamen er ansatt og lønnes av styret i moskeen, og er hele tida avhengig av dets støtte. Gir imamen råd eller forkynner mot styrets syn, løper han derfor alltid en risiko for å bli avsatt. Kari Vogt mener styret har vel så mye å si som imamen:

- Imamens makt er gjerne konsentrert om det religiøse og rituelle, mens styrets talsmann ofte er den som kan norsk og har vært her lengst. Styret får derfor, ved sin talsmann, et fortrinn når det gjelder administrasjon av moskeen og deltakelse i samfunnsdebatten.

For to år siden avsatte menigheten Idara Minhaj-ul-Quran, Syed Ikram Jillani, som i dag er imam i World islamic Mission. Styret mente hans lære stred mot dr. Tahir ul-Qadris tankegods.

- Dr. ul-Qadri i Pakistan er vårt religiøse overhode. Vi følger hans filosofi, bruker hans bøker og videoer, og kan ikke godta at en imam begynner med et annet opplegg, forklarer Faiz Alam.

Sentral imam

Europeiske muslimer har ingen felles islamsk elite å se opp til. Det religiøse lederskapet med autoritet og faglig tyngde, lever i den muslimske verden.

- Menighetene har religiøse, politiske og økonomiske bånd til sine søster- og modermenigheter i land som Saudi-Arabia, Kuwait, Libya, Pakistan, Irak og Tyrkia med økonomiske, politiske og religiøse bånd. Det følger føringer med pengestøtten, og en imam i Norge vil forholde seg til det. Spørsmål om for eksempel skilsmisse finner ikke sitt svar i Norge, sier professor og islamekspert Unni Wikan.

Eks-tunisier og muslim Karim Chabchoub bekrefter dette.

- Lena Larsen, Islamsk Råd, eller Kjell Magne Bondevik: Onkel i Pakistan har mer makt enn dem alle sammen, sier Karim Chabchoub.

Frankrike har Europas største muslimske minoritet. Her møter myndighetene en sentral imam, slik norske myndigheter forholder seg til biskop Stålsett.

Unni Wikan tror at norske muslimer også med tida vil kunne samle seg om en sentral imam i Norge.

- Ordningen vil møte mye motstand, men mange ansvarlige menigheter vil trolig slutte opp om ham.

Muslimer i Norge

  • 30 muslimske organisasjoner får i dag støtte av den norske stat.
  • Støtten er totalt på 10,5 millioner kroner årlig.
  • Tall fra 2001 viser at 62 700 personer i Norge er medlemmer av Islamske trossamfunn med statstilskudd. De utgjør den nest største gruppa utenfor Den norske Kirke (23.1 prosent).
  • Rundt 62 000 var medlemmer i registrerte trossamfunn, mens rundt 700 var medlemmer i uregistrerte.
  • Fra 2000 til 2001 økte tallet på medlemmer i islamske trossamfunn med 11 prosent. Det er de registrerte samfunnene som stod for økningen.
  • I 1980 var 1006 personer i Norge registrert som medlemmer av islamske trossamfunn.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

  • Se hele listen over Norges mest innflytelsesrike muslimer i Dagbladets papirutgave.

IMAM MEHBOOB UR-REHMAN (51): <br>Inntekt: 145 600 kr. <br>Formue: 1000 kr. <br>Skatt: 28 585 kr. <br>Islamic Cultural Centre Norway <br>Antall medlemmer: 2427 <br>Tilskudd: 560 637 kr.
IMAM NEHMAT ALI-SHAH (45): <br>Inntekt: 120 600 kr. <br>Formue: 21 000 kr. <br>Skatt: 24 892 kr. <br>Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat <br>Antall medlemmer: 6644 <br>Tilskudd: 1 534 764 kr.
ATTAR ALI: <br>Bystyremedlem for RV
SHEIKH AMIR JAVED: <br>Bystyremedlem for Høyre <br>Inntekt: 211 100 kr. <br>Formue: 0
ASLAM AHSAN: <br>Mangeårig politiker for Ap og drivkraft for Pakistansk ressurssenter for barn <br>Inntekt: 262 000 kr. <br>Formue: 59 000 kr. <br>Skatt: 82 378 kr.