Jonas setter kursen for Norge

Tar oppgjør med Erna

Klimakrisa kan bli starten på et nytt industrieventyr for Norge. Det krever en helt ny nærings- og klimapolitikk, og at Erna Solberg blir skiftet ut, ifølge Jonas Gahr Støre.

KURSEN FOR NORGE: Mens bompengeopprøret raser og kan føre til politisk jordskjelv i flere kommuner i høst, jobber Ap-leder Jonas Gahr Støre i det stille med planen for å styre Norge etter valget i 2021. Her er Støre om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
KURSEN FOR NORGE: Mens bompengeopprøret raser og kan føre til politisk jordskjelv i flere kommuner i høst, jobber Ap-leder Jonas Gahr Støre i det stille med planen for å styre Norge etter valget i 2021. Her er Støre om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Hans Arne Vedlog/DagbladetVis mer

Bergen (Dagbladet): Samtidig som det politiske Norge preges av bompengeopprør, bunadsgerilja for lokalsykehus og begynnende lokalvalgkamp, jobber Ap-leder Jonas Gahr Støre med planen som skal sikre regjeringsmakt i 2021. Han skal selv lede programkomiteen denne gangen.

- I 2021 skal velgerne få se et tydelig prosjekt som sosialdemokratiet skal trekke opp tydelige grenser mot populisme både på høyre- og venstresiden, og mot en høyreregjering som ikke har de rette svarene på våre utfordringer, sier Støre.

En ny klima- og næringspolitikk der staten spiller en sterkere rolle, en viktig stolpe. Norge må igjen bli en ledende havnasjon. Slik er det ifølge Støre ikke nå.

14. mai forklarte statsminister Erna Solberg i Dagbladet hvorfor hun må styre landet også etter neste stortingsvalg. Hun sa at Ap ikke skjønner moderne verdiskaping.

- Gammeldags Erna

Etter å ha deltatt på en konferanse om hav, klima og næringsliv på bord på «Statsråd Lehmkuhl» i fjorden utenfor Bergen, svarer Støre:

- Jeg trekker litt på skuldrene av Erna Solbergs kritikk, fordi hun dels viderefører en næringspolitikk med gamle, passive løsninger fra 90-tallet, og dels en politikk hun blir påført av Stortinget. Hun har klokkertro på næringsnøytralitet og en idé om at verdiskapning skjer ovenfra, bare eierne stimuleres gjennom skattekutt. Det eneste resultatet av dette som kan dokumenteres, er at de som får skattekutt, betaler mindre i skatt.

Jeg mener den norske modellen ser annerledes ut. Den handler om samspill mellom folk som arbeider, eiere og en aktiv stat. Jeg må også minne om at det er skapt tre ganger flere arbeidsplasser siden 1990 i Ap's regjeringsår enn i Høyres regjeringsår. Ap tok initiativ til å sette selskapsskatten ned på nivå med våre naboland. Regjeringen har fortsatt å senke skatten enda mer, noe jeg mener er uklokt og skaper ustabilitet, sier Støre.

- Erna svekker mulighetene

- Erna Solberg mener at bare Høyre er opptatt av hvordan verdiene skapes, mens de andre partiene snakker om hvordan pengene skal brukes.

- Det faller jo på steingrunn. Ap er et parti for å skape og dele. At du må skape før du deler, skjønner selv et barn i barnehagen. Men tar du et skritt videre, til voksne, så bør man også forstå at måten du deler på, har betydning evnen til å skape.

Mens Erna har ledet regjeringen, har tre av ti husholdninger fått dårligere råd siden 2013. Hun ble presset til å legge fram en ulikhetsmelding. Den viser at ulikheten i Norge øker. Det svekker muligheten vår til å være nyskapende, sier Støre.

Riktig å la LoVeSe ligge

- Solberg mener også vedtaket om å ikke starte konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skaper usikkerhet om Ap som industriparti, fordi du ble presset av «offentlig sektor/klimalobbyen»? Hva er din fortelling om vedtaket?

- At det var et riktig vedtak. Jeg så at det var et klart flertall i Ap, i folket, i regionen og i Nordland mot konsekvensutredning i disse områdene. Landsmøtet var det stedet jeg som partileder, sammen med delegasjonene, kunne lage en ambisiøs uttalelse om vår industri- og energipolitikk, samtidig som vi kunne legge LoVeSe-saken til side.

Erna bør se seg selv i speilet. Hun har dannet tre regjeringer og sluppet temaet ved hver anledning. Hun skal jo ha veldig sløve forhandlingsmotparter hvis de biter på at denne saken er et forhandlingskort. Virkeligheten er at det ikke er noe politisk grunnlag for å gå i gang med de områdene. Nå får vi se etter andre muligheter i disse havområdene, alt fra høsting av tang og tare til mineraler, reiseliv, oppdrett og tradisjonelt fiske, sier Støre.

Han sier at næringspolitikk og klimapolitikk har vært koblet i for liten grad.

- Næringspolitikken har ikke bidratt nok til å få ned klimautslippene, og klimapolitikken har ikke bidratt nok til næringsutvikling. Her er det store muligheter, for eksempel innenfor klimateknologi som flytende havvind og CO₂-fangst og lagring. Når vi skal nå 40 prosent utslippskutt innen 2030, må alle politikkområdene bidra.

Så klima kan bli en drivkraft når det gjelder å bygge Norge, sier Støre.

Ap-landsmøtet slo fast at næringspolitikk henger sammen med klimapolitikk, og må samkjøres.

Garantere læreplass

- I Norge utgjør industrien utenom olje og gass åtte prosent av verdiskapingen. I EU er tallet 17 prosent, og de har en ambisjon om å komme til 20 prosent. Vi trenger en politikk som sier at vi vil ha industriutvikling. Det handler om å bearbeide våre naturressurser som er unike, og omsette kunnskap til produkter. Da må vi sørge for at alle som tar yrkesfag, får læreplass. I fjor sto 7-8000 elever uten læreplass. Det er for mange. Alle burde garanteres læreplass

Og så er det noe Erna heller ikke er opptatt av: Den norske modellen, trepartssamarbeidet og representative fagforeninger. I Granavolden-erklæringen står det at de anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet. Det er feil oppskrift. Skal vi klare den omstillingen vi skal inn i, vil høy organisasjonsgrad være avgjørende, for mange vil måtte skifte jobb og satse på nye ting, sier Støre.

TIL HAVS: Jonas Gahr Støre, her ombord på Statsraad Lemkuhl, vil gjøre Norge til en ledende havnasjon. Statsraad Lehmkuhl installerer i løpet av året batteri og blir verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse. I 2021 skal skipet med FN-logo på jordomseiling med fokus på bærekraftFoto: Hans Arne Vedlog.
TIL HAVS: Jonas Gahr Støre, her ombord på Statsraad Lemkuhl, vil gjøre Norge til en ledende havnasjon. Statsraad Lehmkuhl installerer i løpet av året batteri og blir verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse. I 2021 skal skipet med FN-logo på jordomseiling med fokus på bærekraftFoto: Hans Arne Vedlog. Vis mer

Allerede i sine første år som partileder lanserte han begrepet havrommet, og snakket varmt om havets muligheter for norsk industri. Han vurderte en egen havminister. Men Støre og Ap tapte valget i 2017, og planene måtte legges i skuffen. Erna Solberg har isteden tatt initiativ til et internasjonalt havpanel for å redde og forvalte havene, og vil at Norge skal ta en lederrolle.

Svakt om hav

Støre gir Solberg anerkjennelse for engasjementet, men mener likevel regjeringens havpolitikk er for svak.

- I norsk næringspolitikk, klimapolitikk og forskning er det ikke satt en dagsorden for havforskning som ungdom oppfatter når de skal velge fag, som næringslivet oppfatter når de skal tenke risiko, og som forskningsinstituttene merker.

Fortellingen om Norge er knyttet til hav, også i framtida. Da må vi i politikken gjøre det som skal til for å redde havet, som jeg kaller en «truet art». Her har Norge mye å bidra med. Og vi skal leve av havet. Derfor ønsker jeg mye sterkere fokus på det, sier Støre.