Gjennom hele Ukraina-krigen har spekulasjonene gått høyt om at Vladimir Putins tid som president snart kan være historie. Seinest i dag avviste utenriksminister Sergej Lavrov at Putin er syk.

Bilder fra et møte mellom Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu i april viste en president som satt i en tilsynelatende beklemt posisjon ved bordet, gripende i bordkanten mens han gradvis sank ned i stolen.

Noen dager seinere ble presidenten filmet med ristende hånd og stiv gange foran et møte med sin nære allierte og Belarus' president Aleksandr Lukasjenko.

Flere tror også at den indre misnøyen med Putins styre, særlig nå under krigen, er såpass sterk at presidenten kan bli avsatt i et kupp. Andre peker på at 69-åringen allerede har passert forventet levealder for en russisk mann ifølge WHO.

Skulle Putin dø eller på annen måte bli ute av stand til å utføre sine plikter som president, slår den russiske grunnloven fast at det er statsministeren som skal tre inn i hans sted. Siden januar 2020 har denne stillingen vært besatt av Mikhail Misjustin (56), etter at Dmitrij Medvedevs regjering gikk av.

Ubeskrevet blad

Misjustin er utdannet økonom og var direktør for det russiske føderale skattevesenet i et tiår før han ble utpekt som statsminister av Putin. 56-åringen er gift og har tre sønner, og er så vel ishockeyentusiast som -utøver, i tillegg til å spille piano, og har skrevet profilerte poplåter.

Ifølge det regimekritiske nettstedet Meduza «disponerer» statsministeren eiendommer for nær 500 millioner kroner.

På tross av å være Russlands formelle nummer to vet verden forholdsvis lite om Misjustin. Isteden rettes oppmerksomheten langt mer mot utenriksminister Sergej Lavrov, forsvarsminister Sergej Sjojgu og toppoligarkene i Putins krets, som Viktor Vekselberg og Roman Abramovitsj.

- Fikk kastet ut Putins kjæreste

- Bestemmer ikke

Jakub M. Godzimirski, Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), sier Misjustin riktig nok formelt er Russlands nummer to, og forfatningsmessig skal rykke opp dersom Putin faller fra - men at han har begrenset med makt og reell innflytelse, og vil fortsette å ha det.

- Det er ingen som mener Misjustin har vært med på å beslutte noe viktig; han har vært holdt utenfor den indre kretsen, med folk som forsvarsminister Sergej Sjojgu, stabssjef Anton Vajno og Sergej Narysjkin, sjefen for etterretningstjenesten SVR. Han er en gallionsfigur, sier Godzimirski til Dagbladet.

Forskeren forklarer at mange sier Russland er en «dobbel stat» - med formelle stillinger og ansvar, men at det politiske systemet preges av uformelle kontakter og nettverk.

- Det spørs hvordan maktvakuumet fylles dersom Putin skulle falle fra: Fylles det av dem som besitter formelle posisjoner, eller av folk som har vært Putin-nære, medlemmer av det uformelle nettverket? Mange mener det siste; man kan se for seg at Misjustin fronter, men at andre står bak.

«Tandemdemokrati»

Godzimirski minner om karakteristikkene av Dmitrij Mevedev og Vladimir Putin som «tandemdemokrati» i åra da førstnevnte var president og sistnevnte statsminister (2008-2012).

- Begge brukte pedaler for å kjøre framover, men hvem styrte sykkelen? sier Russland-forskeren retorisk.

- Men hvorfor har Misjustin så høy posisjon dersom han ikke har reell makt?

- Putin vet at for å drive med politikken han satser på, trenger han en del penger i statskassa. En fra skatteetaten har forståelse av penger, og hva man behøver.

Godzimirski minner om at Putin har en lang historie med å utnevne kompetente folk til å forvalte Russlands økonomi.

- Han hadde en god finansminister i Aleksej Kudrin (2000-2011), som kom med kraftige uttalelser. Nåværende sentralbanksjef Elvira Nabiullina har gjort en god innsats for å styrke russisk økonomi, og er viktig i kampen for å forsvare rubelen nå under krigen, sier Russland-forskeren og fortsetter:

De lovet Putin én ting

- Det er ikke slik at Putin bare forholder seg til hauker - han må ha et økonomisk grunnlag for politikken han satser på. Mikhail Misjustin er valgt fordi han ikke har noen politisk base; han er en slags forvalter av ressurser snarere enn en politisk beslutningstaker - en som som balanserer å forsvare Russlands økonomi og samtidig sørger for at Putin og kretsen hans får gjennomslagskraft til planene sine.

- Tautrekking i toppen

- Kan vi forvente et retningsskifte i politikken dersom Misjustin rykker opp?

- Det er tautrekking i dagens Russland, og Putin oppleves som en som balanserer ulike grupper i eliten. Veldig mye dreier seg om hva som skal skje på bakken i Ukraina-krigen: Klarer de å gjennomføre planen om å ta hele Luhansk og Donetsk? Dersom de mislykkes, kan vi se for oss at krigspartiet vil tape terreng og de mer moderate kan få overtak.

- Ligger det an til at Misjustin kan bli fjernet dersom han blir president? Kan for eksempel tidligere president Medvedev komme tilbake?

- Ikke nødvendigvis. Det kan være beleilig med en frontfigur som sikrer kontinuitet. Medvedev er for øvrig en merkelig figur; som president frontet han Russlands liberale prosjekt, men nå kommer han med uttalelser som nører opp under konflikten med Ukraina. Han har utspilt sin rolle i russisk politikk, og ingen tar ham alvorlig.

- Fins andre scenarioer

Arild Moe, Russland-kjenner og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, sier det ikke er gitt at Mikhail Misjustin faktisk blir president dersom Putin skulle forsvinne, selv om det er nedfelt i forfatningen.

- Det er ikke en opplagt overføring av makt, og man kan se for seg andre scenarioer, hvor det kan bli en litt uavklart situasjon i en periode, sier Moe til Dagbladet.

Han forklarer at Misjustin representerer den teknokratiske blokka i den russiske ledelsen, sammen lederne for finanslivet, økonomiministeren, lederen for statsbanken.

Derfor er Putin vanskelig å felle

- Disse er kompetente byråkrater som har ansvaret for å holde økonomien i orden, og er ikke involvert i spørsmål om krig og militære operasjoner i særlig grad; de uttaler seg heller ikke om krigen. Misjustin har ikke uttalt seg om krigen, og dermed heller ikke mot krigen, sier Russland-kjenneren.

- Sier ganske lite

Statsministeren ga rent formelt, i det russiske sikkerhetsrådet, sin tilslutning til å anerkjenne utbryterrepublikkene i Donbas umiddelbart før krigsutbruddet i februar.

- Det sier han i tråd med russisk politikk, men disse økonomiske teknokratene er ikke involvert i beslutninger, og sier egentlig ganske lite, bemerker Moe.

- Kan det tenkes at man vil gå for en løsning der Misjustin blir en gallionsfigur dersom han blir president?

- En ekstremt stor fare

- Det blir veldig spekulativt. Det viktigste er at man ikke skal se på arverekkefølgen som noe gitt. Det er en usikkerhet i russisk politikk, og ikke veldig klare alternativer til Putin, sier Russland-kjenneren og fortsetter:

- Den økonomiske blokka, inkludert Misjustin, har ikke noe maktapparat under seg, ikke noe maktministerium som understøtter ham. Kanskje han ikke har nok styrke til å være en selvstendig leder, og at andre i ledelsen har mer tyngde: Sjojgu, sjefen for [sikkerhetstjenesten] FSB, lederne for nasjonalgarden og etterretningen. Og det er ikke bare de som er sjefer som er aktuelle; man kan finne støtte i ulike deler av ledelsen. Teknokratene mangler maktbasis.

Moe stiller seg tvilende til at det er noen overhengende sjanse for at Putin blir avsatt.

- Det er spekulativt, men slik ledelsen er konfigurert, er det vanskelig å se for seg.