Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kvikkleireraset i Sørum

Tar selvkritikk etter dødsraset

Kommunen skrev at det ikke var fare for kvikkleire i området. Grunnen var at de misforsto et kart.

Enormt skred: Kvikkleireskredet på Sørum var 270 meter bred, bakkanten var 15 meter høy, og skredet tok tre liv. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
Enormt skred: Kvikkleireskredet på Sørum var 270 meter bred, bakkanten var 15 meter høy, og skredet tok tre liv. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer

Det menneskeskapte kvikkleireskredet på Sørum i november 2016 tok tre liv. Skredet ble utløst fordi det ble dumpet store mengder løsmasser i en skråning, som en del av en bakkeplanering.

Kommunen mener dumpingen av løsmasser var ulovlig. Grunneieren Hans-Ove Kirkeby og selskapet Norsk Gjenvinning, som sto for oppfyllinga, mener derimot de har holdt seg innenfor kommunens tillatelse.

Verken Kirkeby eller Norsk Gjenvinning sørget for grunnundersøkelser på forhånd. Begge viser til at kommunen hadde sagt det ikke var fare for kvikkleireskred.

Misforsto kart

I tillatelsen til bakkeplaneringen fra 2014 skriver nemlig Sørum kommune at «Kvikkleirekart fra NGI viser at omsøkt areal ligger utenfor fareområde for kvikkleireskred».

Dette ble første gang omtalt av Aftenposten, dagen etter skredet.

Formuleringen fra kommunen bygde på en misforståelse av kvikkleirekartene.

I den sakkyndige rapporten om skredet skriver NGI: «Det er en misforståelse at kvikkleirekartene viser alle områder med kvikkleire (…) Kartene viser bare at det er kvikkleiresoner der slike er inntegnet, og sier ingenting om områder uten opptegnede soner.»

I et intervju med Dagbladet sier Ketil Matvik Foldal, nå fagsjef for beredskap i Lillestrøm kommune, at de har lært.

- Det er en kunnskap vi har tatt til oss, som NGI er veldig tydelig på [i rapporten], og en misforståelse jeg tror er veldig utbredt i Norge, sier han.

- Hendelsen viser med all mulig tydelighet at her var det kvikkleire likevel.

Dersom søknaden hadde kommet i dag, ville de krevd grunnundersøkelser, og de forholder seg til alle områder med løsmasser i Sørum som et potensielt kvikkleireområde, ifølge Foldal.

Dagbladet intervjuet Foldal før nyttår. Han uttalte seg da på vegne av Sørum kommune, som siden er blitt sammenslått med Lillestrøm.

Strid om innkjøring av masser

Kommunen har varslet grunneier Hans-Ove Kirkeby om at de mener bakkeplaneringen ble utført ulovlig, men har foreløpig ikke vedtatt om de vil ilegge Kirkeby overtredelsesgebyr for brudd på Plan- og bygningsloven.

Korrespondanse mellom kommunen, Kirkeby og Norsk Gjenvinning viser at det er strid om flere punkter i tillatelsen som ble gitt til den fatale bakkeplaneringen.

Det dreier seg særlig om hva begrepet «stedegne masser» egentlig betyr. Kommunen mener bestemt de ikke hadde gitt tillatelse til at det skulle kjøres inn løsmasser utenfra, og skrev i tillatelsen at bare «stedegne masser» kunne brukes.

Etter skredet har imidlertid både Kirkeby og Norsk Gjenvinning hevdet at «stedegne masser» må sees på som et biologisk uttrykk.

De mener kommunen dermed åpnet for å kjøre inn masser utenfra, så lenge de var av samme type jordsmonn som det som fantes der fra før.

Kirkeby skriver til kommunen at dersom de mener det ikke skulle kjøres inn masser, kunne de skrevet i tillatelsen at «det ikke var tillat med tilkjørte masser».

Kirkeby viser også til at kommunen skrev «bare rene jordmasser kan tilkjøres» i en tidligere tillatelse, fra 2008, til bakkeplanerings-prosjektet.

Kommunen foreløpig avvist Kirkebys argumentasjon, og stiller seg i et brev «helt uforstående» til måten Norsk Gjenvinning og Kirkeby tolker begrepet «stedegne masser».

Strid om plantegninger

Et annet punkt det er strid om er «profiltegningene» for hvordan bakkeplaneringen skulle utføres. Fordi bakkeplaneringen ble vurdert som et «mindre tiltak», slapp Kirkeby og Norsk Gjenvinning å forholde seg til Plan- og bygningsloven.

En forutsetning i lovverket er da at terrenget ikke kan endres mer enn tre meter i høyden.

I planen Kirkeby leverte til kommunen var det imidlertid profiltegninger som viste oppfylling på inntil fem meter for deler av området. Ifølge granskningsrapporten etter skredet, medførte profilene at det måtte kjøres inn masser, dersom profilene skulle følges.

I brev til kommunen har Kirkeby vist til at profiltegningene ble godkjent.

Kommunen skriver i et svarbrev at «Det er ikke kommunens rolle å kvalitetssikre masseregnskap, profiltegninger og annen underliggende dokumentasjon. (…) Kommunen kan på ingen måte se at manglende samsvar mellom profiltegningene og øvrige vilkår gir legitimitet til å bryte det klart presiserte vilkåret om at det bare skal brukes stedegne masser».

DØDSRASET: Håkon Heyerdahl, geotekniker ved NGI, er uenig i henleggelsen av raset som gikk i Sørum i 2016, hvor tre personer mistet livet. Video: Nina Hansen / Reporter: Anders Fjellberg Vis mer

- Vi burde bedt om nye tegninger

Overfor Dagbladet sier Ketil Matvik Foldal at kommunen tar selvkritikk:

- Når vi setter som vilkår at det ikke skal fylles mer enn tre meter, burde vi ikke skrevet i samme vedtak at det skulle være i henhold til tegningene, når de faktisk viser mer enn tre meter. Jeg ser absolutt den, sier han.

- Hva burde dere gjort istedenfor?

- Vi burde bedt om nye tegninger.

Det er dokumentert at det ble fylt opp mer enn tre meter i flere områder - blant annet i området der skredet løsnet. I kanten av skredet målte NGI minst fem meter oppfylling.

Grunneier Kirkeby har forklart til kommunen at det bare var en liten del av det totale området som var fylt opp høyere enn tre meter, at arbeidet ikke var ferdig, og at høyden skulle justeres etter hvert. Kommunen har akseptert denne forklaringen.