Tar ut 101 mill. i utbytte

Eierne i de 20 største bedriftene notert på Oslo børs vil i år trolig få utbetalt godt over seks milliarder skattefrie kroner i utbytte. Øverst på lista over privatpersoner troner Kjell Inge Røkke, som aleine tar ut over 101 millioner kroner i utbytte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går la Aker RGI fram sitt regnskap for 1997. Med et resultat etter skatt på 798 millioner kroner, går selskapet, med styreformann Kjell Inge Røkke i spissen, inn for å utbetale 309 millioner kroner til eierne. Av dette havner 101 millioner kroner i Røkkes egen lomme, mens bestekompis og konsernsjef Bjørn Rune Gjelsten kan putte ti nye millioner kroner inn på sin bankkonto.

- Jeg tror vi ligger på et fair utbyttenivå for aksjonærene som har investert sine penger i bedriften, sier konserndirektør Frode Geitvik i Aker RGI.

Valuta for pengene

- Vi er tross alt avhengige av aksjonærenes penger, ellers hadde vi ikke vært der vi er.

Også avismagnaten Tinius Nagell-Erichsen får så det holder. Hans heleide selskap Blommenholm Industrier kommer trolig til å motta over 30 millioner kroner fra eierandelen i Schibsted.

Jens P. Heyerdahl må på sin side nøye seg med beskjedne 900000 kroner for eierposten i Orkla.

Aldri har eierne av norske bedrifter foreslått større skattefrie bevilgninger til seg selv.
For de 20 største børsnoterte selskapene blir det samlede utbyttet på 6187 millioner kroner, dersom generalforsamlingene slutter seg til styrenes forslag. Dette er mer enn for rekordåret 1996.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beskjedne gutter

Eiere av norske selskaper har tradisjonelt sett vært beskjedne gutter. I hvert fall sammenliknet med utenlandske konkurrenter. Utbyttene har vært små, politikken har vært å pløye mest mulig av overskuddet tilbake i selskapene.

Men tendensen de siste årene er krystallklar: utbetalingene øker, til dels betydelig. Eierne ønsker valuta for pengene de har investert i bedriften.

To forhold kan ha bidratt til denne utviklingen. Det ene er paradoksalt nok statens dominerende makt i norsk næringsliv. For tross formaninger om moderasjon og måtehold fra politikerne, har staten som storeier selv presset på for å få en større del av overskuddene.

Særlig har dette skjedd i forbindelse med utbytteforslag fra de to store forretningsbankene, DnB og Kreditkassen.

Mottar 900 mill.

Bare for 1997 mottar staten om lag 900 utbyttemillioner fra de to bankene. Det er omtrent den samme summen staten melker ut av eierskapet i Norsk Hydro. Og da har vi ikke engang nevnt børsens største investor som også bærer statens kappe: Folketrygdfondet.

Det andre forholdet som presser opp overskuddsutbetalingene er veksten i den utenlandske eierandelen i norske selskaper. Den har vært betydelig de siste åra. Vi er på europatoppen i andelen utenlandske eiere. Med utlendingene har også kravet om mer valuta for investeringene økt.