Tårer for drapskunst

FREDRIKSTAD (Dagbladet): Inga Dalsegg har grått siden tvilling-søsteren Elin ble drept. Nå gråter publikum foran maleriene av det sjokkerende dobbeltdrapet. - Da hun døde, var det som om jeg mistet halve kroppen, sier Inga Dalsegg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Galleri Stallen i Gamlebyen i Fredrikstad har cirka 4000 mennesker sett utstillingen «Alive» de to siste ukene. Søndag er siste utstillingsdag.

- Snørr og tårer. Særlig tvillinger reagerer sterkt på maleriene- masse tårer. Folk sitter og stirrer foran bildene. Mange vil snakke med meg, sier den unge malerinnen.

Gjesteboka i galleriet avslører at de klassisk-figurative maleriene treffer publikum i hjertet. Anna Schott (65) fra Karlstad i Sverige sier til Dagbladet:

- Utstillingen er veldig sterk og full av følelser. Det er slik kunst skal være. Man skal bli berørt av den.

Inga Dalsegg ble berørt av virkeligheten.

Drapsnatta

Elin og Inga Dalsegg ringte fast hver sin dag. Elin den ene dagen fra Ålesund. Inga neste dag fra kunststudiene i Leicester i England. Men 31. oktober 1996 kom ikke telefonen fra Elin. Inga sier hun skjønte noe var galt.

- Jeg ringte ved 21-tida og la igjen beskjed på telefonsvareren, sier hun.

De to i Ålesund-leiligheten hørte ikke. De var drept. Elins eks-kjæreste hadde henrettet henne og kjæresten Jin Furseth med pistol. Drapsmannen tvang dem ned på knærne før han skjøt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Klokka 02 om natta fikk jeg beskjed. Jeg hylte og hylte. I fotoalbumene mine klippet jeg ut alle bildene av drapsmannen, selv om bare hånda hans hadde sneket seg med. Bitene la jeg i et askebeger og tente på. Det var godt å maltraktere ham, sier hun.

De norske avisforsidene møtte henne neste dag på flyet hjem.

Kledde søsteren

Politiet slapp Inga inn i leiligheten i Ålesund, for at hun skulle finne klær til sin døde tvillingsøster. Hun valgte mørkerødt- en fløyelsbluse og et fotsidt skjørt. På sykehuset i Ålesund sto hun sammen med en politimann og en sykepleier foran kista.

- Venstresiden av Elins ansikt var borte, men fra en vinkel kunne jeg tydelig se at det var henne som lå der.

Et speilbilde av Inga selv. Tvillingenes besteforeldre hadde aldri kunnet skjelne dem fra hverandre.

Inga fikk ikke løfte på liket. Klærne klippet hun opp med saks og dekket sin søster til.

Bildene fra åstedet er sentrale bevis i enhver drapssak. Fra Elins familie var det bare Inga som ønsket å se etterforskernes bilder i retten. Hun forklarer hvorfor:

- Jeg hadde tenkt så mye på hvordan det så ut. Fantasien er verre enn virkeligheten. Jeg kunne ikke leve med uvisshet i 50 år.

Fotoserien startet utenfor leiligheten, og tok henne skrittvis med inn i det grufulle.

- Det er så mye blod i en kropp. En kunne ikke se gulvet. De to lå på ryggen på en måte som viste at ambulansepersonellet hadde snudd dem rundt. Elins hår så ut som tang eller tare- fullt av blod, sier Inga.

Etter den første rettssaken dro hun tilbake til England. Synsinntrykkene og følelsene veltet ut på lerretene.

Hysterisk

Kjæresten Guy Graves (21), også kunststudent på De Montford University, er nylig kommet på besøk.

- Inga ble veldig hysterisk og paranoid etter drapene. Og mye mindre sosial, sier han- klapper Inga varsomt.

Hun nikker.

- Det er verst hvis det blir mye folk rundt meg. Jeg bryter ofte sammen. Jeg tør heller ikke å stå ved vinduet når det er mørkt ute.

Kommunikasjonen med studentkollegene gikk i stå. Maleriene snakker for henne nå.

- Om du ikke er tvilling selv, kan du ikke forstå tapet. Vi forsvarte hverandre alltid. Ingen vil bli så glad i meg som Elin. Folk sa «dere», ikke «du». Fortsatt sier jeg «vi», men må venne meg av med det. Tvillinger blir egentlig aldri to separate individer. Vi var sammen fra før vi ble født, sier hun .

I galleriet peker Inga på maleriet med tittelen «Inga & Elin 31.10.1996».

- Jeg lever. Hun holder på å dø.

Den ene strekker seg opp i desperasjon. Den andre svinner hen.

- Er du ferdig med å male drapet?

- Jeg er ikke sikker, svarer hun.

- Hva ville din søster ha ment om bildene?

- Jeg vet at hun liker dem.

SORG: -Jeg bryter fortsatt ofte sammen i hysteri og gråt, ser Inga Dalsegg.