Tårer for Per Aabel

Skjelvende, lett krokrygget, med krykke og teatersjef Ellen Horn som støtte for bein som knapt bærer ham, kommer Per Aabel. Setter seg ned i stolen, bøyer hodet, applausen legger seg - og så: I over én time, uten manus, holder 95-åringen publikum fanget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aabel er tilbake på scenen i samme form som før.

Når han som avslutning forteller H.C. Andersens «Den lille piken med svovelstikkene» - glansnummeret som alle Aabel-fans har hørt hundre ganger - hulkes det høyt fra salen på Nationaltheatrets amfiscene.

Den eneste som ikke stryker vekk en tåre under Aabels glitrende «comeback» i går ettermiddag, er han selv.

- Men jeg var nervøs, ja. Redd for at jeg ikke skulle erindre disse tekstene som jeg alltid har lest. Det er jo nesten fem år siden jeg kunne alt dette. Men dikterne fortjener at det leses utenat - så jeg har aldri med meg noen bok.

Takknemlig

Og selv om publikum reiser seg, roper ham tilbake til enda en klappsalve når forestillingen er over, så er det med sedvanlig ydmyk forsiktighet at teatrets grand old man takker for seg.

- Jeg er så takknemlig for at så mange av dere har møtt opp her i ettermiddag. Det er forferdelig hyggelig at teatret ville at jeg skulle gjøre dette. Jeg håper at vi får lov til å fortsette, sier Aabel.

Med «vi» mener han seg selv og musikerne Soon Mi Chung (bratsj), Stephan Barratt-Due (fiolin) og Einar Steen-Nøkleberg (klaver), som ledsager Aabel på hans vei gjennom H.C. Andersens fortellinger «Sommerfuglen», «Laserne» og «Den lille piken med svovelstikkene», André Bjerkes prolog om «kunstens nødvendighet» og svenske Sten Selanders dikt «Luftslott».

Og teatersjef Ellen Horn er ikke vanskelig å be hvis Aabel nok en gang ytrer ønske om å få «gjøre noe» for sitt trofaste publikum.

- Overfor Per Aabel er vi alle som barn, vi ber om «bare én gang til». Vi har allerede snakket om én gang til før jul, sier hun.

Billettene rives vekk

Så når både Aabel vil og Horn vil og publikum kjøper opp billettene i løpet av et par timer, er det vel bare hovedpersonens helse det kommer an på. Etter lårbeinsbrudd og to operasjoner kan man dessverre ikke kalle ham lett på foten lenger.

- Jeg tenkte i morges, da jeg hadde glemt noen linjer, at dette er sannelig siste gang jeg gjør det. Men så, når jeg er her og merker at publikum begynner å le og more seg - ja, da faller alt så lett. Og jeg satt ikke fast en eneste gang, jeg klarte det. Ikke sant?

LITT NERVØS: - Jeg var nervøs, sier Per Aabel om forestillingen der han, uten manus, gir fra sitt repertoar av H.C. Andersen, André Bjerke og Sten Selander.