Tårer, lik og flammer

LONDON (Dagbladet): Stive dyrekadavre lå i hauger utover de vakre engelske jordene. Flammene slikket opp mot nattehimmelen, mens fortvilte bønder gråt over å se livsverket gå tapt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har vært dystre begivenheter vi har vært vitne til på det britiske øyriket denne vinteren og våren. Siden den mørke februardagen da det første tilfellet av munn- og klovsyke ble registrert er tallet nå kommet opp i 1640. Bak det sifferet skjuler det seg over tre millioner slaktede kyr, geiter, sauer og griser. Og en enorm mengde fortvilelse.

  • De siste tre månedene har det britiske folk fått prentet mange triste bilder inn på netthinnen. Kveldsnyheter der røyk og ild velter over de ellers så grønne engene. Fotografier av livløse sauer, kyr og griser fortrengte andre nyheter fra avisenes førstesider i uke etter uke. Myndighetene jobbet på spreng, uten å makte å få unna slaktet i den farten de burde. Til slutt måtte hæren settes inn for å hjelpe til med å organisere likvidering og gravlegging.
  • Det er blitt fortalt rystende historier om bønder som ikke maktet å holde tårene tilbake da veterinæren kom i hvit beskyttelsesdrakt for å stadfeste den fryktelige diagnosen. Unger fra isolerte gårder som måtte bo hos venner for at de skulle kunne fortsette skolegangen uten å bringe med seg smitte hjemmefra. Hotelleiere som viste fram tomme lokaler på ei tid da turistene skulle strømmet til. Da massegravene ble gravd for at myndigheten skulle få bukt med alle likene, kom ropet fra folk som ikke hadde mistet dyr. Men som fryktet at effekten av svære likhauger under jorda skulle forgifte grunnvann og true framtida i distriktene på den måten.
  • Storbritannia, som resten av Europa, har utarbeidet direktiver og retningslinjer for at øyriket skal være fritt for munn- og klovsyke. Det er ennå ikke avklart hvordan viruset kom til gården i Sør-England der det første tilfellet brøt ut. En slik epidemi som vi har sett nå har ikke herjet øyriket siden 1967. Konsekvensene berører ikke bare bøndene. Men også turistnæringa, og handelen i byene på landsbygda har fått merke effekten. Og Storbritannias matindustri, hvis rykte ble grundig skitnet til gjennom de mange skandalene som rystet landet i kjølvannet av kugalskap. Nå er det ytterlige tilsmusset.
  • Statsminister Tony Blair måtte bøye seg for effekten av epidemien. Parlamentsvalget ble utsatt fra 3. mai til 7. juni. Ikke fordi bøndene og landbruksdistriktene er så viktige for Labour, de henter sine fleste velgere i de urbane områder. Men, selv ikke dyktige spindoktorer maktet å overdøve tragediene i kjølvannet av denne epidemien.