Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Smittevernutstyr

– Tatt med buksa nede

Norge har en befolkning som er villig til å sitte i hjemmekarantene, men ikke en stat som sørger for helt nødvendig smittevernutstyr, sier professor Bjørg Marit Andersen.

KRITISERES: Statsminister Erna Solberg og regjeringens beredskap for en varslet pandemi blir kraftig kritisert. Her er statsministeren sammen med helseminister Bent Høie og direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog under et besøk til Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
KRITISERES: Statsminister Erna Solberg og regjeringens beredskap for en varslet pandemi blir kraftig kritisert. Her er statsministeren sammen med helseminister Bent Høie og direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog under et besøk til Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

Hva er det verste som kan skje oss som samfunn? Og hvor sannsynlig er det at det inntreffer?

Det er spørsmålene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) svarer på hvert eneste år.

En atomulykke, et jordskjelv eller kvikkleireskred i en stor norsk by topper de alvorligste hendelsene som kan ramme oss. Sammen med en pandemi.

Mens risikoen for at vi skal bli rammet av en atomulykke eller et kraftig jordskjelv er svært liten, mente DSB så seint som i fjor at risikoen for at Norge skal rammes av en pandemi som relativt høy.

- Uetisk

Coronaviruset har imidlertid avslørt at beredskapen for det som både er sannsynlig og alvorlig står til stryk, ifølge smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen.

SISTE NYTT: Storbritannia stenges ned. Video: Dagbladet TV / Bilder: Scanpix Vis mer

- Vi har en befolkning som er villig til å bli satt i hjemmekarantene, men vi har altså ikke en stat som har gjort det de skulle gjøre. Det var å stille opp med testing, smitteoppsporing og nok smittevernutstyr. Myndighetene blir tatt med buksa nede, de var ikke forberedt, er Andersens dom.

ADVARTE: Professor Bjørg Marit Andersen har advart i en årrekke om manglende beredskap mot en ny pandemi. Her fra en demonstrasjon i 2018 for å redde Ullevål sykehus.
Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
ADVARTE: Professor Bjørg Marit Andersen har advart i en årrekke om manglende beredskap mot en ny pandemi. Her fra en demonstrasjon i 2018 for å redde Ullevål sykehus. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix Vis mer

Andersen har advart i et tiår siden svineinfluensaen rammet om manglende lagre av smittevern- og testutstyr. Hun opplever ikke å ha blitt hørt.

- Smittevernutstyr holder i mange år og er noe vi må ha i et skikkelig beredskapslager. Hvorfor vi ikke har det? Sikkert fordi helseforetakene sparer inn penger. De som driver med slikt arbeid har ikke greie på hva det er behov for og hva slags type beredskapsutstyr som er nødvendig. Jeg mener det er uetisk å utsette helsepersonell for smitte fordi de mangler nødvendig smittevernutstyr, sier professor Andersen.

Erna: - Ikke sløs

Helseminister Bent Høie besvarte i går ikke Dagbladets spørsmål om knappheten på smittevernutstyr. Aftenposten var til stede da statsminister Erna Solberg og Høie i går tok imot en million munnbind som skal distribueres ut til helseforetakene.

- Har vi nok smittevernutstyr, får vi nok smittevernutstyr? Det har vært et av de kritiske punktene våre. Nå ser det ut til at vi får tak i nok utstyr for en periode framover, sa Solberg til Aftenposten, og understreket at man ikke må sløse med utstyret.

Helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet understreker at coronakrisen vi står midt oppi var et sannsynlig beredskapsscenario.

- Det er derfor vi har fremmet forslag om at dette skulle ha større oppmerksomhet. Nå står vi midt i en håndteringskrise, og da er det viktig at man jobber med de løsningene som er mulig. Så kommer det ei tid da vi skal evaluere, varsler Kjerkol, som allerede mener det er grunnlag for å trekke noen konklusjoner:

- Jeg tror de fleste kan si at verden ikke blir den samme etter denne pandemien. Vi må bli mindre avhengig av import av kritisk utstyr og ha en mye sterkere beredskap for denne typen pandemier.

Torsdag 12. mars stengte regjeringen alle landets skoler og barnehager, samt innførte en rekke strenge tiltak for næringslivet. Kombinasjonen har ført til en nedsmelting av økonomien.

JOGGERASERI: Mandag 23. mars møtte Bent Høie pressen for den daglige pressebriefen om corona-situasjonen i Norge. Helseministeren svarer på raseriet mot joggerne. Video: Celina Morken / Dagbladet Vis mer

Varsler full gjennomgang

Professor Andersen mener de drastiske tiltakene kunne vært utsatt, hvis man hadde hatt bedre smittevernoppfølging av turistene som kom hjem fra vinterferie i Nord-Italia og Østerrike. Fly landet både på Gardermoen og Torp uten at passasjerene ble fulgt opp, rett før det ble påvist smitte i Norge uten kjent opphav.

- Det viser at beredskapsgruppen mangler et smittevernperspektiv og ikke kan fagfeltet om hvordan man skal forebygge smitte. Det er nok fremmed for denne gruppen. Hadde dette vært gjort skikkelig fra starten av, ville vi kanskje hatt en annen type smitte nå. Vi ville hatt en epidemi, men ikke den raske utviklingen, sier Andersen.

Kjerkol påpeker at Arbeiderpartiet har fremmet forslag om en nasjonal handlingsplan for smittevern i tråd med smittevernlegenes fagnettverks anbefaling.

- Det ville vært et godt verktøy i de ukene vi har lagt bak oss. Vi må gjøre ting annerledes i framtida, og det kommer ei tid da vi skal og må se på det, sier Kjerkol.

MANGE SYKE: Spanske sykehus sliter med å ta imot flere pasienter, skriver El Mundo. Bilder som skal være fra inne på sykehusene viser pasienter som ligger på gulvet. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer
Hele Norges coronakart