DAGBOK FRA RETTEN: Gunaratnam «Kamzy» Khamshajiny er AUF-politiker og overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Hun skriver dagbok fra rettsaken mot Anders Behring Breivik. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DAGBOK FRA RETTEN: Gunaratnam «Kamzy» Khamshajiny er AUF-politiker og overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Hun skriver dagbok fra rettsaken mot Anders Behring Breivik. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Teater om Breivik? Det er greit det

Med venners hjelp reddet hun livet på Utøya den 22. juli. Les Kamzys dagbok fra retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Ytringsfriheten er ikke en garanti for popularitet, men for at det skal være trygt å være upopulær. Du kan ikke forvente å forbli uimotsagt. Hele poenget med debatt i et demokrati er å la alle syn slippe til.» Samfunnsdebatt kan ikke skje gjennom monologer, eller ved at noen definerer klart hva som er akseptabelt å mene — og hva som ikke er akseptabelt.

«Men du kan jo ikke si hva du vil. Man må ha respekt for andre mennesker. Man skal ikke være nedlatende. Det er ikke greit!» Men kjære venner, er ikke dette litt «been there, done that»? Må det ikke være rom for provoserende standpunkter hvis debatten skal bringe samfunnet framover? Ville vi kommet dit vi er i dag hvis ingen hadde — på til dels provoserende måter — utfordret områder som det etablerte kjønnsrollemønsteret, kirken eller det klassedelte samfunnet?

Vi må tåle provoserende søkelys på oss selv. Fra kunstnere, fra samfunnsdebattanter og fra folk som mener noe annet enn vi selv gjør. Kunsten og kulturlivet leder ofte an i samfunnskritikken. Og både i Norge og andre steder i verden kommer kulturpersonligheter til å bruke 22. juli i kunst, som for eksempel å sette opp teaterstykker basert på Breiviks manifest, som monologen som vil bli framført i Danmark.

Jeg synes det er greit. Kanskje dumt og kanskje provoserende, men likevel greit. Vi kan velge å enten boikotte et slikt arrangement, ignorere det, eller vi kan stille opp ha en kunnskapsbasert konfrontasjon.

Kunst er mangfoldig. Noe er bra og noe er smakløst og dårlig. Det jeg syns er dårlig, kan andre oppleve som fremragende. Poenget er uansett at kunsten og det frie kulturlivet er i stand til å sette kritisk søkelys på samfunnet. Og det er bra! Holdninger endres ikke gjennom taushet, men gjennom åpenhet. Når innvendinger kan fremføres fra folk som har andre holdninger, når meninger brytes mot hverandre, først da vet vi hvor robuste de er.

Det er innholdet i manifestet - ideene om raserenhet, islamofobi og fascisme - vi skal bekjempe, ikke kulturlivets håndtering av manifestet. Å angripe en dansk opplesning blir feil fokus. Mange vil nok bruke 22. juli i kunstverdenen. Noe vil være bra, noe vil være dårlig og kanskje upassende. Når noe støter oss og vi er sterkt uenige, kan vi stemme med føttene istedenfor å rase i media. Ingen av oss er nødt til å møte opp på teaterforestillinger der vi er grunnleggende uenige i det som formidles. Hvor mye ville du uansett betalt for «Høytlesning med ABB»?

Ekstreme holdninger blir ekstreme handlinger når disse holdningene ikke får utløp gjennom ytringsfriheten. Alle fortjener å bli hørt, men ingen kan forvente å forbli uimotsagt. Mindretallet skal bli hørt, men flertallet bestemmer. Noen vil kalle høyreekstremisme en forgiftning.

Er du forgiftet, hjelper det ikke å dekke til symptomene. Det eneste som duger er motgift. Kunnskap.

Kamzy

Her finner du: «Dagbok fra retten»