Teddy med filter

Sterk i smak og karakter, men likevel mild og avdempet. Dmitrij Medvedev – som betyr bjørn – er som en Teddy med filter, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Helgas økonomiske toppmøte i St. Petersburg var som vanlig det nye Russlands anledning til å vise seg fram med smørsida opp. Et poeng skilte imidlertid helgas toppmøre fra de tidligere. Statsminister Vladimir Putin glimret med sitt fravær. Det var Putins måte å si fra at han har nok politisk kapital til å ignorere presidenten som han skapte, etterfølgeren Dmitrij Medvedev. Han hadde viktigere ting å gjøre enn å delta på denne viktigste utstillingsplassen for russisk suksess.

DET UTSPILLER seg et politisk teater i Moskva med en dramatikk som bare de færreste profesjonelle forfattere ville være i stand til å ljuge i hop. Tsaren, Vladimir Putin, har gitt sitt embete til sin politiske sønn, Dmitrij Medvedev. Men tsaren ser ikke ut til å ville gi fra seg makta. Tvert imot så ser det ut til at han vil slåss for å beholde den. Utad må imidlertid både den gamle tsar og arvingen vise at alt er i orden, og oppføre seg slik fedre og sønner ideelt sett skal. Det hele gjøres imidlertid vanskeligere av at faren og sønnen er helt ulike typer. Der Putin ofte var ubehøvlet og konfronterende, er Medvedev mild og forsonende. Og mens Putin bygget opp den vertikale makt, med nærmest total kontroll av parlament, domstoler og presse, så har Medvedev gjort uavhengige domstoler til sin flaggsak. Far og sønn har altså en ganske annerledes tilnærming til et spørsmål med stor prinsipiell og ideologisk kraft, nemlig domstolenes uavhengighet. Det hele gjøres ikke lettere av at sønnen strengt tatt ikke har fått arven sin, at han arvet i navnet, men ikke i gagnet. Dessuten, det ser ut til at faren forsøker å dominere og patronisere sønnen, ja, noen russiske spaltister snakker om at faren ydmyker sønnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE ER rammefortellingen i det politiske dramaet som utspiller seg i Moskva om dagen. Og en måned etter presidentinnsettelsen 7. mai så ser vi konturene av et politisk program for Dmitrij Medvedev. Det er et program som forsiktig applauderes i Vesten, og som åpenbart mislikes av mange av sikkerhetsfolkene og eksspionene rundt Vladimir Putin. Spørsmålet er om det som framstår som konturene av Medvedevs program også er Putins program? Har arvingen fått tillatelse? Har han tatt seg til rette? Og, enda viktigere, hvor lenge trenger han tillatelse nå som han tross alt er president?

LA OSS SE PÅ konturene av Medvedevs politiske program. Det viktigste er kravet om uavhengige og ukorrupte domstoler, som Medvedev helt korrekt påpeker er avgjørende for borgernes tillit til rettssystemet. Men det er også andre ting. I forrige uke trakk Medvedev for eksempel et lovforslag om ærekrenkelse som ytterligere ville begrenset pressens mulighet til å skrive kritisk om maktmennesker.

-Lovforslaget kan bare skape problemer for at massemediene fungerer normalt, het det i begrunnelsen fra Kreml. Forslaget ble fremmet i Putins presidenttid. I forrige uke fikk dessuten forsvarssjefen, som var de russiske haukenes løseste kanon på dekk, sparken.

FOR OGSÅ I utenrikspolitikken så er det til dels andre toner å høre. Der Putin satte opp gjerdestolper, så kan det se ut som Medvedev vil rive dem ned. Da han møtte forbundekansker Angela Merkel i Berlin i forrige uke så snakket Medvedev om behovet for å skape et sikkerhetssystem «fra Vladivostok til Vancouver». Han hørtes mer ut som en Mikhail Gorbatsjov, som avviklet den kalde krigen praktisk talt ute blodsutgytelser, enn som Putin, som mange har beskyldt for å ville gjeninnføre den. Medvedev tok til orde for et sikkerhetssystem som skulle stå på tre bein, og inkludere Nord-Amerika, Russland og EU, «de tre grenene av den europeiske sivilisasjon», sa Medvedev. En vakker tanke i det minste. Og kanskje noe å bygge videre på for å avløse den perioden med økende konfrontasjon vi har sett mellom Russland og Vesten de siste åra.

MEN TROSS NOEN nye tanker, så er de fleste enige om at det er Putin som er sjef. I hvert fall inntil videre. I sin nye regjering så har han tatt med mange av sine mest lojale menn fra presidentadministrasjonen, og han har konstruert sitt indre kabinett som har sine likhetstrekk med kommunisttidas politbyrå, som møtes hver uke. Men hvordan det russiske systemet vil utvikle seg vet ingen. Og ikke alle er sikre på at Putin vil overskygge Medvedev i all framtid. En av dem er forfatteren og analytikeren Stanislav Belkovskij. «Det er stillingen som selv skaper mannen. Russland har en stolt monarkisk tradisjon, og den øverste tronen er den eneste kilden til legitimitet og makt. Statsministeren er bare toppbyråkraten», mener han.