Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Teddynauten» Teddy skutt opp i rakett

Se video av den vellykkede oppskytingen fra Andøya.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ANDØYA RAKETTSKYTEFELT: Med skinnende sol og spisse fjell som bakteppe, suste raketten med den viskelærstore «teddynauten» Teddy opp fra Andøya rakettskytefelt klokka 17.30, presis, til applaus fra kong Harald. Tilbake lå en stripe røyk, latter og jubel fra de mange hundre frammøtte.

Det var mer et whoosh, enn et brøl og flammehav; den lille plastpioneren brøt lydmuren allerede før han hadde forlatt oppskytingstedet. Millisekunder senere slo raketten et hull i skylaget, og la ut på sin 85 sekunder lange ferd mot en styrtlanding i havet.

På toppen nådde Teddy en høyde på noen få kilometer, et godt stykke under den alment aksepterte grensen mot rommet.

SKUTT OPP: Bittelille Teddy ble landets første raketteddynaut. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
SKUTT OPP: Bittelille Teddy ble landets første raketteddynaut. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

- Nedslag bekreftet, lød det i ekko mellom bergene som danner en halvsirkel rundt rakettbasen, som denne helga feirer 50 år.

- En suksess I tillegg til kongen, hadde astronaut Christer Fuglesang og en rekke embedsmenn fra inn- og utland stilt opp for å vinke farvel og applaudere jubileumsraketten med Teddy, som ble skutt opp på dagen et halvt århundre etter den første Andøya-raketten.

- Dette var en suksess. Helt nominelt, altså som det skulle, sier sjef for rakettskytefeltets rakett- og ballongavdeling, Kjell Bøen, til Dagbladet etter oppskytingen.

Teddy ligger nå på havets bunn, et sted mellom fem og seks kilometer fra Norges romkyst i Vesterålen. Offeret var ikke helt forgjeves, det var for iallfall litt vitenskap. I raketten, som var et ombygd missil, ble det montert sensorer som blant annet målte trykk og temperatur.

Over 1000 raketter Denne helga er det 50 år siden Norge ble en romfartsnasjon. 18. august 1962, klokka 09.09, ble en liten totrinns Nike-Cajun-rakett, populært kalt «Ferdinand 1», skutt opp fra rakettskytefeltet.

- Vi hadde sol, og kongen fulgte med. Masse folk, og pang gikk raketten opp, og alt fungerte perfekt. Det kan ikke sammenliknes i det hele tatt med 50 år siden, det var en forskningsrakett, som skulle undersøke de øverste delene av atmosfæren. Denne gikk jo ikke så høyt, sier Anders Isnes, som bevitnet oppskytingen i 1962.

Med to instrumenter om bord nådde den raketten en høyde på 102 kilometer - høyere enn den alment aksepterte grensen mellom atmosfæren og verdensrommet. Målet var å forske på mulighetene til å forbedre langveis radiokommunikasjon.

Siden har det blitt rundt 1100 oppskytinger av såkalte sonderaketter, utstyrt med apparater for å måle og granske de øverste delene av atmosfæren. Dagens rakett var liten, bare 12,6 kilo, og betydelig mindre enn de største som går opp, for eksempel for å forske på nordlyset og påvirkninga solstormer får for jorda.

Verdifullt - Det var en enkel oppskyting, som gjorde seg veldig bra. Vi kunne rett og slett ikke sende opp større, på grunn av sikkerhetsavstanden til alle de frammøtte, sier direktør Bo Andersen i Norsk Romsenter.

GODT SIKRET: Astronautkollega Christer Fuglesang festet Teddy til trepunktsselen i kapselen. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
GODT SIKRET: Astronautkollega Christer Fuglesang festet Teddy til trepunktsselen i kapselen. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Han sier rollen Andøya har spilt de siste 50-åra, har vært uvurderlig, selv om han innrømmer en viss skepsis til konseptet sonderaketter for rundt 15 år siden.

- Hadde du spurt meg da, ville jeg sagt at de kom til å gå av moten. At vi kunne gjøre dette mye bedre med blant annet satellitter. Men det viser seg at de gjør svært verdifulle målinger som vi ikke får til ellers. De får ikke bare til å utføre finmålinger på stedet, men også verifisere data som vi får fra satellitter og bakkeinstrumenter, sier Andersen.

 Astronauten fikk hjelp til å sikre teddynauten av åttendeklassinger fra Marienlyst skole, som vant en Teddynaut-konkurranse. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
Astronauten fikk hjelp til å sikre teddynauten av åttendeklassinger fra Marienlyst skole, som vant en Teddynaut-konkurranse. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media