Tegnell: - Total feiltenkning

Kanskje får vi aldri svar på hvem av Norge eller Sverige som hadde rett, og hvem som tok feil om coronastrategien i mars 2020, mener Bent Høie og Anders Tegnell. Samtidig mener Tegnell at det er total feiltenkning å sammenlikne to land på den måten.

REFLEKTERER: Bent Høie og Anders Tegnell reflekterer over sin egen og hverandres jobb under pandemien. Video: Bjørn Langsem. Reporter: Frode Andresen. Vis mer
Publisert

I mars 2020 uttalte tidligere statsepidemiolog Johan Giesecke i Sverige til Dagbladet at Sveriges coronastrategi var riktig og at andre lands strategi var feil. Dette på et tidspunkt hvor Norge hadde stengt samfunnet, mens svenskene blant annet holdt skolene åpne og tillot opptil 500 deltakere på arrangementer.

Siden den gang har det blitt diskutert hvem som egentlig hadde rett og hvem som tok feil, særlig fordi Norge hadde registrert bare 600 coronadødsfall et år etter den første nedstengingen i 2020, sammenliknet med Sverige som hadde registrert 13 000 coronadødsfall på samme tidspunkt.

STATSFORVALTER: Bent Høie i Rogaland. Tidligere helseminister i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STATSFORVALTER: Bent Høie i Rogaland. Tidligere helseminister i Norge. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Usikker om fasiten

Nå er imidlertid to av de viktigste personene bak Norges og Sveriges håndtering av spredningen av covid-19, Bent Høie og Anders Tegnell, usikre på om man noen gang vil få et entydig svar på hvem som hadde rett og hvem som tok feil.

- Nei, det har vi ikke det endelige svaret på i dag. Allerede den gang sa jeg at det kommer til å ta mange år før vi sitter med fasiten. Selv om vi vet hvor store forskjeller det var på antall dødsfall i den perioden, sitter vi ikke i dag med fasiten på hvilken betydning langtidseffektene av tiltakene som ble innført har hatt for folkehelsen, sier Høie til Dagbladet og fortsetter:

- Det kan hende at vi aldri vil få et svar som vi kan sette to streker under, men vi bør samarbeide for å få vite mer, og det håper jeg at vi kan oppnå ved hjelp av den forskningen som ble presentert i dag.

Høie legger til:

- I tillegg er vi nødt til å bruke mer ressurser på å forske på effekten av de ikke-medisinske tiltakene som ble iverksatt under pandemien, for det var noe av det mest fortvilende i den situasjonen, nemlig at vi måtte innføre tiltak som rammet folk, men som vi egentlig ikke visste at ville virke.

SENIORRÅDGIVER: Anders Tegnell ved Folkhälsomyndigheten. Tidligere statsepidemiolog i Sverige. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SENIORRÅDGIVER: Anders Tegnell ved Folkhälsomyndigheten. Tidligere statsepidemiolog i Sverige. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Total feiltenkning

Høie er Norges tidligere helseminister, mens Tegnell er Sveriges tidligere statsepidemiolog. De to coronastjernene møttes mandag under en konferanse som ble avholdt på Holmenkollen i Oslo i regi av Universitetet i Stavanger, som omhandlet krisekommunikasjon under coronapandemien.

- Hvem gjorde det riktige og hvem tok feil, Tegnell?

- Når det kommer til folkehelse, er det slik at vi kanskje vil se effektene av det som skjer i dag om 10, 20 eller 30 år. Ikke minst når det gjelder effektene av skolestenging og liknende. I likhet med Høie stiller jeg meg ganske tvilende til om vi noen gang kommer til å få et ordentlig tydelig svar, sier Tegnell til Dagbladet og fortsetter:

- Dette fordi at det ikke er lett å sammenlikne to land på den måten, all den tid slike spørsmål avhenger så mye av konteksten, som for eksempel graden av trangboddhet og personers sosioøkonomiske situasjon.

Tegnell understreker også betydningen av å lære av hverandre.

- Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn, og derfor kommer det til å bli vanskelig å si hva som er riktig og feil. Men det er viktig å prate med hverandre, lære og finne de områdene hvor man faktisk kan si: «Ok, det var smart. Det burde vi også ha gjort».

- Hva tenker du om at det ble viet så mye oppmerksomhet til spørsmålet i mediene?

- Epidemiologer sammenlikner ikke to land med hverandre, men heller grupper med hverandre. Dette er liksom en total feiltenkning, svarer Tegnell og fortsetter:

- Dessuten finnes det en slags forestilling om at Sverige og Norge er så ekstremt like bare fordi at vi snakker så like språk. Men når man graver i det, ser man at det på mange områder er ganske store forskjeller mellom Sverige og Norge.

HYLLET HVERANDRE: Høie og Tegnell hyllet hverandres innsats under pandemien da de møttes på en konferanse på Holmenkollen i Oslo mandag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HYLLET HVERANDRE: Høie og Tegnell hyllet hverandres innsats under pandemien da de møttes på en konferanse på Holmenkollen i Oslo mandag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

To forbedringspunktet

Tegnell forteller at han i dag jobber med å samordne internasjonale prosjekter samt vaksinespørsmål hos Folkhälsomyndigheten, noe som på svensk kalles en seniorekspert.

- Hva ville du ha gjort annerledes med tanke på håndteringen av pandemien?

- Pandemien har fungert som en stresstest som har framhevet samfunnets svakheter. Vi sto overfor særlig to vesentlige problemstillinger. En av dem var sykehjemmene, som er et område hvor vi helt klart har en del å lære av Norge, nemlig hvordan man bygger opp god medisinsk kompetanse på sykehjem. Det virker å mangle – ikke overalt i Sverige, men mange steder. Dette var jo også en viktig årsak til at vi fikk så store dødstall i begynnelsen av pandemien, erkjenner Tegnell og fortsetter:

- Den andre problemstillingen som vi må jobbe videre med handler om hvordan vi når ut til personer som nylig har ankommet Sverige. Denne gruppen mennesker tok helt klart en stor del av byrden under pandemien.

IKKE SAMMENLIGNBART: Statsepidemiolog Anders Tegnell ble intervjuet på SVT fredag 31. juli hvor han må svare på forskjellen på antall døde i Norge sammenlignet med Sverige. Video: SVT Vis mer

- Noe å lære av Sverige

I dag jobber Høie som statsforvalter i Rogaland. På det samme spørsmålet som Tegnell fikk, nemlig om hva han ville ha gjort annerledes, svarer Høie at Norge har noe å lære av Sverige.

- Vi kan nok se på hvordan vi kunne ha beskyttet barn og unge i større grad mot konsekvensene av smitteverntiltakene. Der har vi nok noe å lære av Sverige. I Norge stengte vi skolene også for de minste barna, men det gjorde de ikke i Sverige, sier Høie og fortsetter:

- Jeg mener at det var den riktige beslutningen på tidspunktet på bakgrunn av hva vi visste da. Men det betyr ikke at vi skal gjøre det samme neste gang.

Høie peker på mulige ukjente konsekvenser.

- Vi hadde også en tendens til å ha strengere og mer langvarige tiltak rettet mot barn og unge under pandemien enn det var grunnlag for. Dette kan ha langtidskonsekvenser for barn og unges helse, som vi ikke kjenner til i dag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer