UTRYDNINGSTRUET:  Denne lille tassen ble vist fram under et seminar om utdrydningstruede dyrearter i Sydney i Australia i fjor. Siden 1990-tallet har den tasmanske djevel-bestanden blitt utsatt for kraftige angrep av en smittsom ansiktskreft-type. Nå har forskere oppdaget at ansiktskreften klarer å gjøre seg usynlig for dyrenes immunforsvar, melder ScienceNews. Foto: REUTERS / Daniel Munoz / NTB Scanpix
UTRYDNINGSTRUET: Denne lille tassen ble vist fram under et seminar om utdrydningstruede dyrearter i Sydney i Australia i fjor. Siden 1990-tallet har den tasmanske djevel-bestanden blitt utsatt for kraftige angrep av en smittsom ansiktskreft-type. Nå har forskere oppdaget at ansiktskreften klarer å gjøre seg usynlig for dyrenes immunforsvar, melder ScienceNews. Foto: REUTERS / Daniel Munoz / NTB ScanpixVis mer

«Teit» pungdjevel utrydningstruet i Australia

Men nå har forskerne funnet ut hvorfor pungdyret dør av ansiktskreft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det lille, hissige pungdyret kalt tasmansk djevel har siden 1990-tallet blitt angrepet av en svært aggresiv type ansiktskreft.

Dyrene, som bare lever på øya Tasmania utenfor Australias sørlige kyst, er på randen av utryddelse på grunn av den mystiske krefttypen - som har vist seg å være smittsom.

Men nå har forskerne oppdaget krefthemmeligheten som dyret, som også blir kalt pungdjevel, sliter med.

Immunforsvaret blir blindt Det er genetikeren Hannah Siddle og hennes kolleger ved Universitetet i Cambridge i Storbritannia som presenterte de nye funnene denne uka. De har oppdaget at ansiktskreften klarer å gjøre seg usynlig for dyrenes immunforsvar, melder ScienceNews.

Dette gjør kreftparasitten ved å manipulere og stoppe virksomheten til genet, kalt histocompatibility. Genet, er oppskriften på komplekset MHC, som sørge for produksjon av en type proteiner. Uten disse proteinene klarer ikke dyret å avgjøre om cellene i kroppen er dens egne eller fremmede.

Denne genblokkeringen fører til djevelens immunssystem ikke gjenkjenner kreftceller.

- Det er mange parasitter som oppfører seg slik, og de meste kjente er virusene aids og mononukleose - eller kyssesyke. Disse virusene slår ut immunforsvaret først. Mens aids slår ut alt av immunforsvar, slår mononukleose bare ut deler av immunforsvaret slik at man blir viruset og frisk etter lang tid, sier zoolog Petter Bøckman, ved Naturhistorisk museum i Oslo.

AGGRESIV ANSIKTSKREFT:  Denne tasmanske djevelen lider av kreft i ansiktet. Nå har forskere oppdaget at ansiktskreften klarer å gjøre seg usynlig for dyrenes immunforsvar. Foto: REUTERS / Hannah Bender / University of Sydney / NTB Scanpix
AGGRESIV ANSIKTSKREFT: Denne tasmanske djevelen lider av kreft i ansiktet. Nå har forskere oppdaget at ansiktskreften klarer å gjøre seg usynlig for dyrenes immunforsvar. Foto: REUTERS / Hannah Bender / University of Sydney / NTB Scanpix Vis mer

Den tasmanske djevelen kom på rødlista over utrydningstruende dyrearter for fem år siden, i 2008.

- Ekstremt høylytt art Ifølge Bøckman er den tasmanske djevelen det største gjenlevende rovpungdyret etter at tasmanske bønder utryddet den tasmanske ulven. Fordi pungdjevelen også forsyner seg av sau, har den også blitt aktivt jaktet på av bønder, forteller han.

- Dette er en ekstremt høylytt art, som hyler og skriker. Den lager forferdelige lyder og hopper og glefser. Det er derfor denne fryktelige krefttypen har hatt en så stor utbredelse, fordi dyrene biter hverandre og dermed smitter hverandre i ansiktet. Kombinasjonen av at arten lever i små leveområder og at den har blitt utsatt for en smittsom sykdom, gjør at hele arten er i ferd med å ta kvelden.

Etter at sykdommen først ble beskrevet i 1996, har populasjoner i noen områder blitt redusert med så mye som 90 prosent, melder BBC.

- De fleste kjenner den tasmanske djevelen fra tegneserien med Daffy Duck. Dette er et dyr som er mindre enn den norske grevlingen. Og mens lemenen er aggresiv fordi den er territoriell, krangler den tasmanske djevelen om mat - først og fremst.

Ifølge Bøckman er det ikke uvanlig at kjøttetere angriper og biter hverandre.

- Men de fleste rovdyr tar først en kikk på hverandre og vurderer om det lønner seg å angripe eller ikke. Ulver, som er relativt intelligente dyr, ville målt hverandre og eventuelt tatt en meksikansk «stand off». Men dette pungdyret er teit, og tenker ikke gjennom mange prosesser. De biter mye og voldsomt.

Soppdrepende middel I forsøk på laboratoriumet klarte forskerne ved Cambridge å skru MHC-genet på ved å tilsette en dose med det soppdrepende middelet Trichostatin A eller det immunkjemiske stoffet Interferon-gamma.

AGGRESIV:  - Hele biologien til den tasmanske djevelen går ut på at den er aggresiv hele tiden. Derfor er ikke dette et dyr som går i flokk, sier zoolog Petter Bøckman. Dette dyret er mindre fornøyd i dyrehagen i København i Danmark. Foto: AP Photo / John McConnico / NTB Scanpix
AGGRESIV: - Hele biologien til den tasmanske djevelen går ut på at den er aggresiv hele tiden. Derfor er ikke dette et dyr som går i flokk, sier zoolog Petter Bøckman. Dette dyret er mindre fornøyd i dyrehagen i København i Danmark. Foto: AP Photo / John McConnico / NTB Scanpix Vis mer

- Dette er virkelig det først reelle håpet om at vi kan utvikle en vaksine eller behandle dyrene med medisin, sier Elizabeth Murchison ved Cambridge til ScienceNews.

Dersom disse stoffene reagerer på samme måte inne i dyrene som i laboratoriumet, kan en kur for sykdommen snart være å oppdrive, sier også medforfatter av studien, Jim Kaufman.

Aggressive dyr mest utsatt I september i fjor ble en studie av dyrene publisert i tidsskriftet Journal of Animal Ecology. Der slo forskerne fast at de hissige dyrene spredte krefttypen ved bitt.

Forskerne antydet også at de mest aggressive dyrene også var mest utsatt for smitten. Dette fordi de hissigste dyrene bet oftere enn andre.

- De store hannene er typisk mest aggresive.  Hele biologien til den tasmanske djevelen går ut på at den er aggresiv hele tiden. Derfor er ikke dette et dyr som går i flokk, sier zoolog Petter Bøckman.

Det er antatt at den tasmanske djevelen muligens har dyreverdenens kraftigste biteegenskaper i forhold til kroppsvekt.

- Moren får 30 unger i slengen, men har bare pung og pupper til rundt fire av barna. Det første ungene må gjøre i livet er å drepe hverandre, og slåss med søsknene.

- INTERSSANT DYR:   Zoolog Petter Bøckman, ved Naturhistorisk museum i Oslo, forteller at pungdjevelen har mange likhetstrekk med de største pattedyrene i dinosaurtiden, og at den derfor er svært interessant. Foto: Wikipedia.org
- INTERSSANT DYR: Zoolog Petter Bøckman, ved Naturhistorisk museum i Oslo, forteller at pungdjevelen har mange likhetstrekk med de største pattedyrene i dinosaurtiden, og at den derfor er svært interessant. Foto: Wikipedia.org Vis mer

Ifølge zoologen har pungdjevelen mange likhetstrekk med de største pattedyrene fra dinosaurtiden.

- De er utrolig tøffe, og sier mye om pattedyrene på den dinosaurtiden. Vernesaken av de tasmanske djevlene står høyest på dagsordnene på Tasmania, og også internasjonalt - sammen med vern av tiger, panda og java-nesehornet.

Unik sykdom Tidligere trodde forskerne at djevlene hadde en så lik genetisk oppbyggning, at de ikke klarte å skille mellom egne og andre dyrs celler - og da kreftceller.

- Sykdommen ligner ikke på noen vi har sett hos mennesker eller andre levende skapninger. Den opptrer som et virus, men ble faktisk spredd gjennom en kreftcelle som oppsto hos ett individ for flere tiår siden, sa forsker ved Penn State University, Stephan Schuster, til Reuters i 2012.

UTRYDNINGSTRUDET:  Pungdjevelbestanden på Tasmania er utdryningstruet og fredet etter at en svært aggresiv krefttype har herjet med bestanden siden 90-tallet. Foto: AP Photo / Tasmanian Department of Primary Industries / NTB Scanpix
UTRYDNINGSTRUDET: Pungdjevelbestanden på Tasmania er utdryningstruet og fredet etter at en svært aggresiv krefttype har herjet med bestanden siden 90-tallet. Foto: AP Photo / Tasmanian Department of Primary Industries / NTB Scanpix Vis mer