Teknologi mot fattigdom

I en evalueringsrapport fra februar 2001 fra Verdensbanken får Norge anerkjennelsefor en effektiv og målrettet fattigdomsbekjempelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Teknologiutviklingen kan utvide fattigdomskløften. Men den kan også brukes til å bekjempe fattigdommen i utviklingslandene.

Det vil kreve at de rike landene og de internasjonale finansinstitusjonene går sammen i en global innsats for forskning og utvikling som særlig rettes mot helse, utdanning og verdiskapning i de fattige landene. Dette er et av de mest interessante og utfordrende funnene i Human Development Report 2001 (HDR), som nylig ble offentliggjort av UNDP (FNs utviklingsprogram).

Rapporten viser at bare 10 prosent av verdens totale forskning på helse er rettet mot sykdommer som rammer 90 prosent av jordens befolkning. Av et globalt forskningsprosjekt på 70 milliarder dollar ble bare 0,5 prosent avsatt til forskning på malaria og utvikling av HIV-vaksiner. På denne måten settes utviklingen i de fattigste landene kraftig tilbake. Også forskning på jordbruk og energi rettet mot utviklingslandenes behov, blir kraftig forsømt. Basert på funnene i HDR bør nå en større del av forskningen og teknologiutviklingen rettes mot de fattige landene, for å hindre at fattigdomskløften blir ytterligere utvidet.

Økt markedsadgang

Økt markedsadgang og handel er viktig for å bedre u-landenes økonomi. Stortinget har gitt bred støtte til en avvikling av toll og kvoter på produkter fra de fattigste utviklingslandene. Likeledes er det gjort vedtak i internasjonale fora som åpner for større grad av investeringer som er tilpasset u-landenes særskilte behov. Dette er positivt. Men slike tiltak kan likevel ikke erstatte den ordinære bistanden. Økt markedsadgang, bedre handelsbetingelser og økt bistand må gå hånd i hånd for å få et godt resultat.

Norge holder et høyt nivå på bistanden. Likevel har vi ennå ikke nådd målet om å yte 1 prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) til bistandsarbeidet. Selvsagt er det ikke nivået alene som er bestemmende for et godt resultat. Også kvaliteten på bistanden er viktig.

Bedre kvalitet

Det er rett at det har vært prøvd og feilet en del i det norske bistandsarbeidet. Både dårlig styresett og korrupsjon har redusert effekten av nødhjelpen og den mer langsiktige bistanden. Prosjektene har heller ikke alltid være like godt gjennomtenkt og gjennomført. Disse erfaringene har imidlertid ført til viktige korreksjoner både i kriteriene, prioriteringene og i utvelgelsen av samarbeidsland for norsk bistand. Dette har forbedret kvaliteten på norsk bistand. Påstanden om at det meste av bistanden er ineffektiv eller havner i lommene på korrupte ledere, er derfor feil.

Effektiv bistand

En evalueringsrapport fra februar 2001 fra Verdensbanken, som undersøker hvor effektivt norsk bistand bidrar til å redusere fattigdom, får Norge anerkjennelse for en effektiv og målrettet fattigdomsbekjempelse. Verdensbanken har funnet at norsk bistand, målt etter bestemte kriterier, er 50 prosent mer effektiv i fattigdomsbekjempelse enn for gjennomsnittet av bistandsland (DAC donors). Dette sier selvfølgelig samtidig også en del om effektivitetspotensialet i landenes bistandsarbeid. Men også norsk bistand kan forbedres og bli mer målrettet og effektiv. Og slike utfordringer tar også denne rapporten for seg. Vektlegging av godt styresett, bekjempelse av korrupsjon, strenge kvalitetskrav og bedre prioriteringer er viktige premisser for å øke kvaliteten av norsk bistand.

Innsatsen nytter

Vi må dessverre fortsatt være forberedt på skuffelser og tilbakeslag i bistandsarbeidet. Men de positive resultatene, som vi heldigvis kan glede oss over, viser likevel at denne innsatsen nytter. Fattige og nødlidende i Afrika, Asia og Latin-Amerika har blitt hjulpet til en bedre tilværelse. Med en forholdsvis beskjeden økonomisk og teknologisk ressursinnsats kan vi bedre livssituasjonen for millioner av mennesker i Afrika sør for Sahara. Det er her nøden er størst og behovet for utdanning og medisinsk hjelp er mest påtrengende.

Mange rike land kutter dessverre nå i hjelpen til verdens fattigste. Det vil være en skam for Norge om også vi skulle følge en slik linje.