HJEMME I LÆRDAL: Dagblader møtte Andrea Voll Voldum da hun hadde valgt å identifisere de tre mennene på sosiale medier. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet

Telefonloggen

05.35:  «Henn e du ?»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Telefonloggene til de tiltalte og fornærmede var sentrale i rettssaken. Dommen henviser til meldingene mellom mor og datter da Andrea våknet søndag morgen.

Wenche Voll våknet natt til 23. mars av en melding fra Andrea.

I bunnen av saken kan du klikke deg videre til saken om etterspillet og de mange konsekvensene dommen i Hemsedal-saken fikk for alle involverte parter.

05.35: «Mamma»

Moren til Andrea forteller i vitneavhør at hun reagerte på meldingen. Det var ikke normalt for en ungdom å skrive slikt. Hun tok seg tid til å tenke, og skjønte at datteren kunne være i fare. Hun var opptatt av å formulere meldingene riktig, i tilfelle andre så dem.

05.35: «Ikkje ring»

05.35: «send meld okei»

Nå tenker mor at en voldtekt kan ha skjedd. At datteren er fanget mot sin vilje. (Moren sine svar står i kursiv).

05.35: «Henn e du ?»

05.49: «I sentrum en plass. Dopa»

05.49: «Ikkje rinf»

05.53: «Klarar du å komme deg ut der i frå er det folk som er ustabile der ?»

05.53: «Nei, ikkje enda»

05.53: «snart»

05.53: «ringe når er eg e ute»

05.55: «Har det skjedd nokke, sia du ikke kan ringe»

05.56: «eg tørr ikkje»

06.00: «ringe deg båt eg e ute så går eg heim bakvegen»

06.05: «eg har stått opp og kan køyre og hente deg»

06.34: «Går ut til bilen nå, klarar du å komme deg ut?»

Moren forteller i vitneavhør at hun satte seg i bilen og begynte på den fem kilometer lange turen mot sentrum.

06.40: «Andrea»

06.46: «Noe e eg ute»

Moren ringer til Andrea to ganger. Det ene anropet varer i to minutter.

06.46: «ring»

Andrea ringer til moren.

06.52: «shell»

06.52: «ok»

Andrea står utenfor bensinstasjonen. Moren legger merke til at det ser ut som Andrea har vondt for å stå. Hun står ikke vanlig, og holder armene ut fra kroppen. Hun ser veldig redd ut og moren ser at hun kan ha grått. Håret er satt opp i strikk og sminken er borte. Øynene er sløve, samtidig som pupillene er veldig store.

Andrea setter seg inn i bilen, og moren begynner å stille spørsmål. Andrea svarer «nei, nei, ikke nå». Andrea er på gråten og sier at hun kan fortelle etterpå.

Da de kom tilbake til leiligheten, viste Andrea fram boksen med pillene som hun hadde fått av 31-åringen og som skulle «dempe nedturen».

- Dette sendte de med meg hjem, sa Andrea, ifølge moren. Dette går også fram av rettens faktum.

Så forteller Andrea hva som har skjedd. Deretter ringer moren til politiet. Denne første samtalen er starten på en lang kamp i rettsvesenet for familien.