Telekom tilbake

Etter å ha hentet billioner av kroner i aksjemarkedet i fjor, er de cash-bullemiske telekomselskapene tilbake for å hente mer. Følg med telekom, konsumprisene og Orkla.

Aktørene på Wall Street har trukket seg på sidelinjen etter det kraftige oppgangen for spesielt teknologiakjer i april. Resultatrapporten fra Cisco, som var en av de siste for første kvartal, ga ikke de etterlengtede signalene om at det verste var over. Tvert imot kunne selskapet ikke gi noen forsikringer om at det vil bli bedre, eller i alle fall ikke verre, i tiden fremover.

Nå er det bare sentralbanksjef Alan Greenspan som kan redde markedet. Det vil si; de ganger sentralbanken har senket rentene ved de ordinære møtene, har markedet faktisk falt i etterkant. Årsaken er det gamle ordtaket. 'Buy on rumor, sell on news.' Det var bare ved de uventede rentesenkningene i januar og april at markedet gikk opp i etterkant.

Neste uke er det rentemøte i sentralbanken og denne gang er det også ventet rentesenkning, trolig 50 basispunkter. Men den er som sagt svært ventet, og burde derfor være diskontert i markedet.

De lavere rentene har fått selskaper med kapitalbehov til å vende seg til obligasjonsmarkedet for midler. De seneste dagene har det igjen vært store emisjoner i telekomselskapene. Denne gang i obligasjonsmarkedet.

WorldCom, en av de store, etablerte telekomselskapene, hentet akkurat inn rekord-høte 12 milliarder dollar (110 milliarder kroner) i obligasjonsmarkedet. Men selv om rentene på statsobligasjoner er lave, må WorldCom betale en heftig premie over denne for å lokke til seg så mye penger. Gjennomsnittsrenten er på 7,6 prosent, mens de 30 årige obligasjonene gir en rente på 8,25 prosent, eller 2,6 prosent over statsobligasjoner.

En annen telekom-aktør, Verizon Communications, meddelte i går planer om et konvertibelt lån på hele 3 milliarder dollar, nesten 30 milliarder kroner.

Selskapene som emitterer vil velge den finansieringskilden som er best for dem. Det vil si den som koster dem minst. Det betyr at selskapene vil utstede aksjer fremfor obligasjoner når de mener aksjene deres er overvurdert (med unntak av emisjoner for å sikre overlevelse), og obligasjoner når de mener rentene ikke vil gå mer ned.

Det paradoksale her er at kjøperne bør ha motsatt syn. De bør kjøpe aksjer som er undervurdert, ikke overvurdert, og ikke kjøpe obligasjoner når rentene anses å ha nådd en bunn.

Hadde man etterlevd denne regelen, ville man kjøpt obligasjoner i fjor, og solgt aksjer. Alle vet hvor lønnsomt det hadde blitt.

Men telekomselskapene, som var den klart største aktøren i emisjonsmarkedene i fjor, er nå tilbake både i aksje- og obligasjonsmarkedet. British Telecommunications har rotet seg inn i en hengemyr av en gjeld, og må gjøre noe med dette. Når kapitalbehovet likevel er større enn kontantstrømmen fra løpende drift, må selskapet hente mer egenkapital. I slike situasjoner der selskapet ikke har noe valg, trenger ikke en aksjeemisjon bety at selskapet vurderer aksjene sine som overvurdert

Og apropos overvurdert. Analytikere og investorer bruker gjerne såkalt 'peer-comparison' når de skal vurdere om en aksje er billig. Idéen her er at aksjemarkedet priser en sektor, for eksempel telekom-sektoren, mer korrekt enn enkeltselskap. Dersom et selskap fremstår som relativt billig i forhold til en snitt av tilsvarende like selskaper i andre land, har mange argumentert for at aksjen er billig.

Jeg har tidligere argumentert for at en slik tilnærmelsesmetode kan være livsfarlig. Et selskap bør vurderes ut fra det kan produsere av resultater, ikke hvilken stemning investorer i andre land er preget av.

Et godt eksempel er Nera. I fjor var det flere analytikere som mente Nera var grovt underpriset i forhold til 'peer group' (altså tilsvarende selskaper spesielt i USA). Nå forble Nera underpriset i forhold til disse. Og bra var det, fordi disse selskapene, Adaptive Broadband og P-Com har alle sprukket, med kursen ned 90 til 98 prosent fra toppen. Førstnevnte selskap har sågar fått søksmål på nakken som følge av kursfallet.

Det blir mer telekomfokus i dag. Svenske Telia kommer med sitt kvartalsresultat i dag. Dermed kan Tele-Tormod sammenligne seg med Telia i etterkant av fusjonsbruddet mellom Telia og Telenor. Kanskje det blir lettere å fusjonere de to selskapene nå som de er delvis privatisert og har fått en reell markedsprising? Da kan i alle fall ikke prisingen være noe argument mot.

Følg med Orkla i dag. Resultatet kom ut i morges og det var langt bedre enn ventet.

Nå har kursen holdt seg meget bra i lys av den aksjonærkampen som har vært, og det er derfor spørsmål om kursen likevel skal gå mye opp likevel.

Følg også med på konsumprisindeksen for april, som kommer klokken 10.00. Det er ventet en årstakt på 3,8 prosent mot 3,7 i mars. Tall opp mot 4,0 prosent, som for eksempel DnB Markets venter, vil kunne gi ny renteoppgang i pengemarkedet.

Markedet vil fortsatt være preget av resultatfremleggelser mer enn impulser fra utlandet. I dag er det en ny rad av resultater på gang. Søndenfjeldske, Vmetro, Gresvig, Avantor, Gjensidige NOR Sparebank, Choice Hotels Scandinavia, Hafslund og ikke minst Schibsted, som kommer etter at børsen stenger.