Telenor-sjefen gikk god for Finance Credit

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas føler seg grundig lurt etter at hans mangeårige venn og nabo Torgeir Stensrud er blitt siktet i Finance Credit-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Baksaas, som inntil i sommer satt i styret i Finance Credit Nordic, har kjent Stensrud i 20 år.

Da den profilerte skatteadvokaten Ernst Ravnaas ble spurt om å bli med i styret, tok han kontakt med Baksaas for å kvalitetssikre eierne Stensrud og Trond G. Kristoffersen. Ifølge Dagens Næringsliv hadde Ravnaas og Baksaas et møte, der Telenor-sjefen gikk god for virksomheten. Deretter takket Ravnaas ja til styrevervet.

- Jeg gikk god for i betydningen; Stensrud kjenner jeg. Det kan nok ha ligget noen føringer der, sier Baksaas til Dagens Næringsliv.

Telenor-sjefen ble derfor svært overrasket da saken sprakk i mediene.

- Ja, det må jeg si. Her er det duket for de store overraskelsene. Jeg holdt på å dette av stolen da jeg hørte dette, sier Baksaas til VG.

Fiktive regnskap

Stensrud og Kristoffersen, som mandag samtykket i inntil to ukers varetektsfengsling, er mistenkt av Økokrim for å ha ført flere av sine långivere bak lyset ved å operere med det som kan være et fiktivt regnskap.

For mens bankene skal ha blitt presentert for et regnskap fra 30. september i år der det var ført opp pantsatte kundefordringer for nærmere 685 millioner kroner, leverte Finance Credit et helt annet regnskap til sin egen revisor, KPMG. Der er de pantsatte kundefordringene satt til drøye 64 millioner kroner, altså om lag 620 millioner kroner lavere enn det bankene ble opplyst om.

Disse fordringene utgjør en stor del av sikkerheten for lånene som totalt beløper seg til om lag 1,3 milliarder kroner. Bankene frykter nå at de kan komme til å tape flere hundre millioner kroner hver.

Ansatte banktopper

Fire tidligere bank-topper i Bank 1 og Nordlandsbanken, som var personlig involvert i millionlånene som ble gitt Finance Credit, sitter nå i sentrale stillinger i Finance Credit-systemet. Blant dem tidligere konsernsjef i Bank 1, Jan Tore Berg-Knudsen.

Informasjonsdirektør Thoralf Granerød i Sparebank 1 Gruppen sier at banken nå vil se på prosessene rundt lånene.

- Først vil vi forsøke å redde det som måtte være igjen av verdier i Finance Credit ved å være til disposisjon for Økokrim. Senere må vi se på den rollen disse personene som var ansatt hos oss har hatt i låneprosessene. Men allerede i dag kan jeg si at disse personene ikke på egen hånd har innvilget lånene. Lån i denne størrelsen behandles av en mengde personer, inkludert styrebehandling, før lånet innvilges, sier informasjonsdirektør Granerød til NTB.

Nervespill

Økokrim tror de to siktede toppene i Finance Credit har gjemt unna store pengesummer utenfor Norges grenser.

Sentralt står et nederlandsk selskap, Windroos, som er eid via en eller flere truster på skatteparadiset De nederlandske Antillene.

Ifølge Dagens Næringsliv har bankene i en periode drevet et «nervespill» overfor Finance Credit-gründerne Stensrud og Kristoffersen forut for at Økokrim ble koblet inn i saken.

Bankene samlet inn så mye informasjon om selskapet og de utenlandske trustene de kunne, men var stille med mistankene av frykt for at gründerne ville flytte verdier utenfor rekkevidde av norsk lovgiving.

Siktelse

Først fredag kveld meldte de Finance Credit til Økokrim. Lørdag formiddag ble Stensrud og Kristoffersen pågrepet. De to er foreløpig siktet for brudd på regnskapsloven. Strafferammen for den foreløpige siktelsen er på inntil seks års fengsel.

- Vi vurderer å utvide siktelsen forløpende, forteller assisterende Økokrim-sjef Erling Grimstad til NTB.

Trond Kristoffersens advokat Anders Brosveet sier hans klient samtykket i fengslingen blant annet for å få «avmystifisert» Windroos-sporet. Han sier samtidig at siktelsen som foreligger ikke blir avgjørende.

- Det er ikke den siktelsen saken handler om. Saken handler om tolkningen av forutsetningene i låneavtalen. Etterforskningen vil gå i en annen retning etter hvert, sier Brosveet til Finansavisen.

(NTB)