Telenors nye makt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Uansett hvordan man ser på fusjonssamtalene mellom Telenor og Telia, har den politiske stormen de skapte, avklart en rekke politiske forhold. Telenor vet nå hvor selskapet har sine politiske støttespillere, og de tre milliardene som selskapet mener det trenger snarest, er åpenbart umiddelbart innen rekkevidde. Slik sett har konsernsjef Tormod Hermansen fått bra uttelling for det maktspillet han innledet med samtalene med Telia. Dessuten har han fått klarhet i at Stortinget stiller seg positivt til samarbeidsplanene. Støyen rundt offentliggjøringen har gjort hele temaet annerledes.
  • Men det fortoner seg fortsatt merkelig at det bare går to uker med konkurranse på telemarkedet før de største aktørene signaliserer at de akter å undersøke om de kan slå seg sammen. Det er ikke å undres over at politikere og folk flest lurer på om det var det som var vitsen med liberaliseringen av markedet. Det gjenstår da også å se hva Konkurransetilsynet vil si om en eventuell sammenslåing, og også hva EU vil si for Sveriges del.
  • Men innen den tid vil mye skje. Vi gjør rett i å se dette som starten på en utvikling som vil foregå med stor styrke og hastighet i åra som kommer. Og styringen av dette er i beskjeden grad i vårt land. Men Telenor representerer en nasjonal kapital som staten som eier har forpliktelse til å ivareta på best mulig måte. Selskapet må ha mulighet til inntjening i samsvar med bedriftsøkonomiske prinsipper. Men da er det ikke politiske hensyn som vil ligge til grunn for de disposisjoner selskapet foretar.
  • Televerket har representert viktige arbeidsplasser i vårt land, ikke minst i distriktene. Det er naturligvis ønskelig å opprettholde dem. Men montører vil det bli lite bruk for i en televerden der signalene går gjennom lufta, og apparatene kan kjøpes på super'n. Så lenge Telenor har norsk eierskap, vil imidlertid hovedtyngden av arbeidsplassene bli her i landet selv om tjenestene kan utvikles like bra utenfor landets grenser. Spørsmålet er bare om eieren skal være staten, privat eller blandet. Det er det neste stridsspørsmålet som dukker opp.