Teller de tapte slag

Navn: Magne LeinAlder: 63Yrke: Dataguru

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norge kunne vært ledende i verden på mobiltelefonindustri.

- Men vi solgte, forteller Magne Lein, som karakteriseres som IT-journalistenes «grand old man». I sin bok «Fra tekstilvev til verdensvev», utgitt på IDG Books, forteller han den forstemmende historien om det tapte gull.

  • På midten av 80-tallet vant Norge en internasjonal konkurranse i Paris, der en europeisk mobilstandard skulle kåres. GSM-nettet ble ansett som suverent best etter prøvesendingen fra Eiffeltårnet. I forskningsmiljøet i Norge var entusiasmen stor, og grunnlaget for en industriell gullgruve syntes å være lagt. Men slik skulle det altså ikke gå.
  • - Vi hadde verdens beste teknologi mellom hendene, men det var ingen som forsto verdien av det. Etter en økonomisk kollaps ble all vår teknologi og kompetanse solgt til Ericsson i Sverige for én krone. De var ikke engang sikre på om tilbudet var verdt å satse på. Mobilteknologien var så fancy at det kunne true bedriftens rykte, forteller Leim.
  • Dette skjedde i 1989. To år etter ble en tilsvarende avtale inngått med gummistøvel- og tettelistfabrikanten Nokia i Finland. Da hadde prisen økt til hele tre millioner kroner. Simonsen radio kunne ha kjøpt opp og utviklet denne teknologien, men det var økonomisk umulig å få med norske investorer. Ingen med penger i pungen syntes å interessere seg for de fantastiske visjonene forskerne fabulerte om.
  • - Norge sitter fortsatt med en teknologisk kompetanse som langt overstiger det Sverige og Finland kan by på. Problemet er at de som sitter inne med kompetansen, ikke er villige til å utbasunere den. Investorene, som har evnen til å realisere ideer, er som regel tekniske analfabeter. Dermed går støtten til dotcom-bedrifter, som har fancy og aggressive salgstriks. Det investorene ikke vet, er at dette er løsninger som en Sintef-forsker lett kunne laget på en søndag ettermiddag.
  • Seim legger ikke skjul på at en blindhet eksisterer blant det norske folk. Vi ligger på topp i verden når det gjelder antall mobiltelefoner og datamaskiner per hode, men likevel er vi redde for å legge penger i noe som ikke er gjennomprøvd og trygt. De optiske kablene som nå legges i Oslos gater, er teknologi som eksisterte for 30 år siden.
  • Det er ikke bare ny teknologi som interesserer Seim. Han er en ivrig samler av gamle radioapparater, som han også pusser opp og restaurerer.