Tempelriverne

Norsk økonomi er så sterk at den tåler en svak sentrumsregjering. Regjeringen vil bli holdt i øra. Det har vært min oppfatning til nå. Men jeg er ikke så sikker lenger. For i forrige uke kastet Arbeiderpartiet av seg sin edruelige ham. Og så gikk Carl I. Hagen amok. Selv en oljeøkonomi kan vakle når tempelrivere angriper fra alle kanter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Stortinget i går kunne SVs Kristin Halvorsen registrere at finansminister Gudmund Restad har dypere furer enn vanlig i sitt ansikt, og at det avspeiler bekymring for temperaturen i norsk økonomi. Nå har ikke Halvorsen selv stått i fremste rekke for å skru av plata. Hun har snarere ledet an i å fyre opp under kjelen. Men Halvorsen kjenner Restad så godt fra årelangt samvær i Stortingets finanskomité, at hun mener å kunne stille en diagnose på hans sinnstilstand.

  • For det er neppe det elendige skiføret i Nordmarka denne vinteren som opptar mosjonisten Restad mest akkurat nå. Selv avviste han i Stortinget i går påstander om at økonomien er på kokepunktet, selv om temperaturen er meget høy. Noe av varmen har han skylden for selv, fordi han aksepterte et statsbudsjett i fjor høst som var mer ekspansivt enn han likte. I kompromisset med de to høyrepartiene ble økninger i skatter og avgifter på et par milliarder fjernet. Behovet for et moderat lønnsoppgjør til våren ble dermed enda større, og presset ble satt på partene i arbeidslivet.
  • Men så har det skjedd raske endringer i det politiske landskapet som legger stein til Restads byrde. I sin motoffensiv til kontantstøtten kom ikke Thorbjørn Jagland bare på banen med sin utvidede foreldrepermisjon. Han la sin viktigste valgkampsak bak seg samtidig. Nå kan han ikke lenger beskylde andre partier for overbud. Han har selv kastet seg inn i dansen. Arbeiderpartiets fremste argument mot Bondeviks kontantstøtte er at den vil koste for mye og fjerne billig arbeidskraft fra omsorgsyrker. Men hans egen reform blir minst like dyr som Bondeviks, og med 80 prosent lønn i stedet for 36000 kroner året i kontantstøtte, vil det bli enda færre i arbeidslivet. Det skulle bare mangle at ikke folk flest foretrekker Jaglands modell, slik en meningsmåling har vist. Det er som å spørre om vi vil ha høy eller lav skatt. I tillegg har Jagland sin fanesak om videreutdanning å drasse på. Den koster flesk, men skal gjennomføres uansett pris.
  • Men så kommer Carl I. Hagen inn i manesjen på en måte som bør få Restad til å skjelve for alvor. For Hagen fyrer opp under høye lønnskrav og avviser at det er fare for inflasjon, renter og arbeidsplasser hvis den såkalte moderasjonslinja blir forlatt. Og hvis det mot formodning går galt, kan Restad bare redusere statens avgifter og dermed dempe prispresset, sier Hagen. Det er en resept som ganske sikkert vil ha motsatt virkning. Forbruket og prispresset vil jo bli enda større. Dessuten mener Hagen at staten kan dele ut oljepenger til sine ansatte. Staten er en søkkrik arbeidsgiver. Men norsk økonomi ville ikke tåle det.
  • Det er neppe uten betydning at våre to største opposisjonspartier nå har løsnet bremsene og gir gass når norsk økonomi raser nedover bakkene. Høyre har jo ingen makt til å holde regjeringen i øra alene. Og som om dette ikke var nok, må Restad ut med 13 milliarder i oljeinvesteringer. Nå ser vi hvordan frisleppet på sokkelen presser kostnadene i hele oljeindustrien.
  • Så hva skal redde Restad? Det er nok markedskreftene, det, selv om han ikke liker å høre det. Lønnsoppgjøret trenger ikke gå av skinnene selv med forbundsvise forhandlinger. Mange synes å glemme at det likevel finnes to parter ved bordet. Og Fellesforbundet, som er først ute og dermed retningsgivende, har alltid tatt hensyn til konkurranseevnen i eksportindustrien. De lever jo av den. Og i utlandet er det helt andre tilstander enn hos oss. Ledigheten er høy, lønnstillegg, inflasjon og renter ned mot null. Dette har i flere år vært minst like avgjørende både for vår økonomiske politikk og inntektsoppgjørene som den såkalte solidaritetslinja.

Et regjeringsskifte vil neppe endre det.