Temperaturene i Europa stiger raskest

Dette er konsekvensene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Europa varmes opp fortere enn resten av verden. Mens den globale snittemperaturen har steget med 0,8 grader siden førindustriell tid, har Europas snittemperatur steget med 1 grad. Temperaturgjennomsnittet er ventet å stige med mellom 1 og 5,5 grader framover, også dette høyere enn det globale snittet.

Lista over konsekvenser i European Environment Agencys nye rapport, er lang som et vondt år.


Nedbør
: Det blir vått i nord og tørt i sør. I nordlige deler av Europa er det blitt mer regn de siste tiårene, mens nedbøren har minket med inntil 20 prosent i enkelte deler av Sør-Europa. I løpet av de siste 50 årene har ekstremregn blitt mer vanlig, og trenden fortsetter, særlig i nord. Stormer kan bli sterkere. Tørkeperioder vil inntreffe oftere og vare lengre, spesielt i sør. Europa har vært plaget av flere store tørker de siste tiårene, som tørken på den iberiske halvøya i 2005.


Is og snø
: Europeas isbreer smelter fort. Breene i Alpene har mistet to tredeler av volumet siden 1850. Nedsmeltingen har skutt fart siden 1980-tallet og snødekket har minket med 1,3 prosent i løpet av de siste 40 årene. Trenden vil fortsette. Reduksjonen i Arktis-is har akselerert de siste 50 åra, med et foreløpig lavmål sommeren 2007. Forskere tror sommerisen i Arktis vil forsvinne innen midten av dette hundreåret. Dette vil gjøre at klimaendringene skyter fart, fordi mørkt hav reflekterer mindre sollys enn hvite, snødekte flater. Mindre is vil lette adgangen til ressursene som ligger skjult i Arktis. Olje- og gassleting, shipping, turisme og fiskeri vil få nye økonomiske muligheter, men også øke belastningen på det arktiske miljøet. Permafrosten i fjellene reduseres på grunn av høyere temperaturer. Dette kan føre til utslipp av klimagassen metan, som ligger lagret i bakken. Grønlandsisen mister stadig mer is, som følge av smelting og kalving.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Havet
: Satellittobservasjoner viser at det globale havnivået har økt 3,1 millimeter de siste 15 åra, sammenlignet med en gjennomsnittlig økning på 1,7 millimeter i forrige århundre. På grunn av havsirkulasjon og tyngdekraft, varierer havnivåøkningen for Europas havområder. Nivået i noen europeiske havområder kan stige mer enn det globale snittet. Anslagene til FNs klimapanel, om at havet kan stige med en halv meter innen 2100, kan være for lavt. Havstigning kan føre til flom, erosjon langs kysten og oversvømmelse av flate og lavtliggende kystregioner. Økte havtemperaturer fører til at arter i sjøen beveger seg nordover. Dette påvirker de marine økosystemene, biologisk mangfold og fiskeri. Nordsjøtorsken blir enda mer følsom for overfiske og sjøfuglbestanden minker som følge av dårligere mattilgang.

Ferskvann: Det blir mer flom i nord og mindre i sør - mer om vinteren og mindre om sommeren. Temperaturene i innsjøer og elver økte med 1 - 3 grader i løpet av forrige århundre, delvis på grunn av klimaendringer. Temperaturene vil fortsette å stige, noe som igjen kan påvirke vannkvaliteten.


Planter
: Planter flytter seg lengre nord og høyere opp, som konsekvens av milde vintre. Innen slutten av århundret, vil plantearter ha flyttet flere hundre kilometer nord, skogene i sør vil ha skrumpet inn og skogene i nord vil ha utvidet seg. 60 prosent av dagens fjellplanter er utrydningstruet. Blomstring og pollensesong starter tidligere og varer lengre enn for 50 år siden, og slik vil det fortsette. Vekstsesongen i nord blir lengre og starter tidligere. Et varmere klima gjør at nye arter kan trives, men avlingene kan bli mer ustabile på grunn av økt fare for ekstremvær. Vekstsesongen i sør blir kortere. Skoger vokser fortere, mye på grunn av økt co2-nivå i atmosfæren. Klimaendringene vil favorisere enkelte arter i noen skogområder, men gjøre tilstanden verre for andre. Perioder med tørke og varme øker faren for pest og skogbrann.


Dyr
: Fugler, insekter, pattedyr og andre dyregrupper flytter seg også nordover og oppover i høyden. I hvor stor grad arter blir utryddet eller klarer å tilpasse seg, er avhengig både av hastigheten på klimaendringene, hvor oppstykket habitatene deres er og andre faktorer. Ni prosent av innfødte europeiske pattedyr står i fare for å bli utryddet. Populasjoner av tigermoskito og andre sykdomsbærende insekter øker. Hekkeområder for fugl flytter seg nordøstover. Livssyklusene til dyr og planter både på land og i vann endres. Enkelte populasjoner kan eksplodere hvis de ikke utsettes for naturlige rovdyr, andre kan kollapse hvis avkommene ikke er synkrone med næringskildene deres.

Temperaturene i Europa stiger raskest

• Rapporten slår fast at den største oppgaven nå, i tillegg til å redusere utslippene av klimagassene, er klimatilpasning. Både økosystemer, økonomi, helse og samfunn er sårbare. Europa har også et ansvar for å hjelpe andre land med å tilpasse seg. Mange land utvikler nå egne, nasjonale tilpasningsstrategier, og EEA mener landene nå må gjøre en koordinert innsats for å bedre overvåkning og rapportering av klimadata.

 TØRT I SPANIA: Og tørrere skal det bli, ifølge rapporten fra EUs miljøbyrå. Foto: AFP/ SCANPIX
TØRT I SPANIA: Og tørrere skal det bli, ifølge rapporten fra EUs miljøbyrå. Foto: AFP/ SCANPIX Vis mer
FLOM:</B> Denne kvinnen ble rammet av flom i Numedalslågen i fjor. Det kan bli mer av det i framtida, spår EEA.