BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. Foto: NTB scanpix
BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. Foto: NTB scanpixVis mer

Politiet slår alarm:

- Tenåringsjenter møtes til slåsskamper og truer med kniv på grunn av baksnakking og gutteintriger

- Et økende problem, sier politiet. Nå ber de skolene og foreldre om å ta grep.

(Dagbladet): - Kampene skjer på skolen, skoleveien og andre offentlige møteplasser. Mange av slåsskampene planlegges og avtales i skoletida.

Det forteller Line Granås ved forebyggende avsnitt hos politiet på Romerike. Den senere tida har hun og kollegene opplevd et økende problem: Jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp.

- De avtaler ofte kampene før de møtes, og alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Vi jobber på Skedsmo, men dette ser man flere steder. Vi har også hatt episoder der det har vært vist fram og truet med bruk av kniv. Dette har vært økende, og nylig har vi hatt flere eksempler på episoder hvor kniv har vært involvert, sier Granås.

Over fylkesgrensa for å slåss

Ifølge politiet er det tenåringsjenter, primært i alderen 14-18 år, som møtes til slåsskampene. Men problemet er ifølge Granås ikke lokalt.

Ofte reiser jentene fra eller til nabofylket for å gjennomføre kampene.

- Vi ser utfordringer med konflikter mellom jenter på samme skole, men også mellom bydeler - jenter kommer fra Oslo for å slåss med andre jenter på Romerike, sier hun.

Filmes og deles

I verste fall kan slåsskampene ende med fatale følger, og Granås er tydelig på at politiet ser alvorlig på at problemet er økende. Ett enkelt slag kan være nok til at noen blir alvorlig skadd eller mister livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampene sprer seg i tillegg ofte via sosiale medier i etterkant av slåssingen. Ifølge politiet opplever de ofte at sammenstøtene filmes, og at andre står rundt og heier mens volden utøves.

Granås understreker at personer som utfører filmingen, også risikerer å bli anmeldt for ordensforstyrrelse på offentlig sted, ved at de medvirker.

Fra kallenavn til knivtrussel

Under arbeidet med slåsskampene har politiet avdekket at det ofte er bagateller som er utgangspunkt for konfliktene som fører til jentekampene. Baksnakking, rykter, intriger om gutter og kallenavn som «hore» er ifølge Granås gjengangere.

- Det starter ofte med at det er snakket stygt, før det eskalerer til trusler og vold, forklarer hun.

Ifølge politiet er det ofte jenter som har utfordring på andre områder, og som både politiet og skolene har hatt bekymringer overfor tidligere, som blir involvert i slåssingen. Problemet knyttes ikke til etnisitet, og politiet ser både norske og utenlandske jenter i slåsskampene.

Nå etterlyser Granås mer engasjement fra foreldrene.

- De må mer på banen og følge med på hva ungene driver med, hvem de er sammen med, hvor de er og på barnas bruk av sosiale medier. Det er hovedsakelig foreldrenes ansvar å forhindre at slike konflikter oppstår ved å snakke med egne barn og med hverandre, understreker hun.

- Si ifra til en voksen

Politiet prøver ifølge Granås å forebygge problematikken så godt de kan, men hun mener at også skolene har et viktig ansvar i å fange opp konfliktene, og prøve å bruke dialog for å komme inn så tidlig som mulig.

- I tillegg oppfordres jentene til å si ifra til en voksen før det oppstår en situasjon, istedenfor å skulle ordne opp selv, sier Granås.