- Tenk at han var så nær oss

Her får Ali Esbati for første gang se filmen av da han og Bjørn Ihler gjemte seg for Anders Behring Breivik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er over tre måneder siden Bjørn Ihler og Ali Esbati sammen gjemte seg for Anders Behring Breivik.

Iskalde, utslitt og livredde hadde de, etter en time på flukt, krøpet inn under noen busker. De befant seg i vannkanten ved sørspissen på Utøya. Breivik hadde nettopp skutt etter dem flere ganger, men bommet. Han sto få meter fra dem og henrettet ungdommer.

Dette øyeblikket ble filmet, og da Dagbladet møtte Esbati og Ihler forrige uke ba de om å få se denne videoen med seg selv i.

I dag vet de at Breivik ble pågrepet bare minutter etter at videoen ble tatt, men da de lå der mellom buskene, visste de ikke det. Ihler peker på skjermen og konstaterer hvor kort avstanden fra dem til massemorderen var, hvor nær de var å bli oppdaget.

- Hadde han kommet vår vei, hadde vi ikke hatt en sjanse, sier han.

 Han forteller at han på det tidspunktet trodde at de var de eneste overlevende på øya.

- Jeg trodde alle andre var skutt.

- Vi er der! Ihler har sett videoen en gang før. Fremdeles gjør det inntrykk på ham å se den igjen. Esbati ser filmen for første gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er der! Vi er den prikken der! Og der er han! Herregud, han er så nære. Det er mye kortere avstand enn jeg hadde forestilt meg, sier han, og ber om å få se filmen på nytt.

- Det er så surrealistisk å se. På det tidspunktet der lå jeg i vannet, forteller han.

På filmen hører man ett skudd bli avfyrt. Esbati skvetter til.

- Nå kommer det ikke flere skudd? spør han.

- Nei, svarer Ihler, og peker på skjermen: - Her løp politiet.

SAMMEN: Ali Esbati og Bjørn Ihler overlevde terroren på Utøya ved å gjemme seg sammen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SAMMEN: Ali Esbati og Bjørn Ihler overlevde terroren på Utøya ved å gjemme seg sammen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Der er politiet, ja. Jeg fatter det ikke... Shit! Dette vil jeg huske godt. Det var merkelig å se det, sier Esbati.

Holdt sammen Filmen ble tatt like før klokka 18.30, den 22. juli. Esbati og Ihler hadde møtt hverandre for aller første gang bare en time i forveien. Sammen hadde de løpt for livet, gjemt seg i lyngen, vært vitne til at andre ble skutt og drept, de hadde hjulpet skadde og de hadde tatt vare på to små gutter.

Det var like ved Pumpehuset på Utøya at de møttes for første gang, i lyngen. Mennene utvekslet få ord der de lå, likevel ble det inngått en stille avtale mellom dem, om å holde sammen.

- Vi lyttet og tittet, og hvisket til hverandre. De var en trygghet å være sammen, da følte vi at vi fikk bedre oversikt, sier Esbati.

Da lyden av skudd nærmet seg la Ihler og Esbati på sprang. De mistet hverandre for en periode, men fant hverandre igjen på en sti. Heller ikke her ble det utvekslet noen ord mellom de to.

- Jeg så Bjørn og fikk øyekontakt med ham, sier Esbati.

De fulgte stien til de kom ned til sørspissen. De følte seg tryggere der, lenger fra lyden av skudd. Esbati sendte sms til sin gravide samboer, og Bjørn ringte faren sin.

- Jeg fortalte at jeg var i trygghet, sier Ihler.

Så kom Breivik Esbati husker at sola tittet fram like før en politikledd mann kom gående mot dem. De trodde de var reddet, i alle fall da mannen ropte at «gærningen er tatt. Dere kan komme fram nå». I neste øyeblikk forsto de at noe var veldig galt.

Ihler snudde seg mot Breivik, idet han avfyrte skudd i hans retning.

- Jeg kastet meg i sjøen og svømte et stykke utover før jeg reiste meg i vannet. Jeg hadde en følelse av at sjøen var full av blod, sier han.

På land sto Breivik. Nok en gang siktet han på Ihler og avfyrte ett skudd. Og bommet igjen.

- Jeg svømte videre utover, mot høyre, sier Ihler.

Samtidig løp Esbati langs vannkanten i samme retning, med ryggen til Breivik.

VENNER: Ali Esbati og Bjørn Ihler har holdt kontakten etter at de var på Utøya. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
VENNER: Ali Esbati og Bjørn Ihler har holdt kontakten etter at de var på Utøya. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Jeg sprang, ramlet og svømte om hverandre, i en slags autopilot. Jeg forventet hele tiden å få ett skudd i ryggen, sier han.

Fant buskene Esbati tenkte på sin ufødte datter, på hvor urettferdig det var om han aldri skulle få møte henne. Så oppdaget han buskene i vannkanten. Det var ikke et godt gjemmested, men Esbati hadde ikke mange krefter igjen og krabbet inn mellom dem.

Fra vannet kunne Ihler se ham. Han svømte forbi ham og inn mot land rett ved siden av.

De visste det ikke da, men samtidig som de satt her, ble de to mennene filmet.

- Hva betød det for dere å være sammen?

- Det var viktig. Vi delte en veldig spesiell opplevelse. Og midt i all galskapen delte vi også noe vakkert, sier Esbati.

- Til tross for at det var et grusomt utgangspunkt er jeg glad vi ble kjent, sier Ihler.

Hjelper hverandre De to mennene har beholdt kontakten, til tross for at Ihler bor i England, hvor han studerer teaterproduksjon. Esbati har blitt far for første gang.

- Det har vært fint å snakke sammen for å få en bedre forståelse av hva som skjedde, og for å få bitene i puslespillet av hva vi opplevde på plass, sier Esbati.

- Vi var så nær hverandre der ute på øya. Nå kan vi hjelpe hverandre i å bearbeide det vi gikk igjennom sammen, sier Ihler.

BLE PAPPA: To måneder etter Utøya-tragedien ble Ali Esbati far for første gang. - Det var spesielt å skulle gå fra tankene om døden til at denne helt nye personen har kommet til verden. Hun vet ennå ikke hva som skjedde mens hun befant seg i mammas mage, sier han.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
BLE PAPPA: To måneder etter Utøya-tragedien ble Ali Esbati far for første gang. - Det var spesielt å skulle gå fra tankene om døden til at denne helt nye personen har kommet til verden. Hun vet ennå ikke hva som skjedde mens hun befant seg i mammas mage, sier han. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer