Tenner brann i skileiren

Navn: Siri Halle Alder: 28Yrke: Forfatter og siviløkonom MBA

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siri Halle er langt på vei enig med Per Inge Torkildsen, som sier man skal gi barna brennevin før idretten tar dem. Det er oppsiktsvekkende, for Siri ble dobbelt verdensmester i langrenn i 1991 og var med på elitelandslaget en sesong før hun ble dumpet. Nå har hun skrevet bok om sine erfaringer som toppidrettsutøver: «Sporet fanger». Det er en viktig bok. Det er en god bok. Det er en bok som kan og må lage store bølger. Den handler om hjernevask, slankepress, overtrening, skader, isolasjon, maktmisbruk og mye mer. Mest av alt beskriver den en idrettsgren som er villig til å ofre utøvernes helse og menneskeverd for det ene mål å bli best. Men forfatteren er ikke bitter. Hun er tvert imot glad fordi hun har oppnådd noe på et annet felt, noe som har gitt henne et verdig liv i stedet for skibesettelsen, treningsbesettelsen som besto av å spise, trene og sove.I dag er hun Master of Business Administration (MBA) fra USA. Hun har bak seg studieopphold i Kenya, Korea og Mexico og sier med en latter at hun godt kan tenke seg å bli utenriksminister når hun blir stor. Som Torkildsen stemmer hun Venstre, mest på grunn av partiets miljøprofil.Hun var den urbane bærumsjenta som ville være først i sporet. Hennes første møte med dem som styrte norsk langrenn var ikke vellykket: Hun syntes skiheltene fra landet var latterlige fordi de lot langrenn styre alt. Men det tok ikke lang tid før hun var som dem hjernevasket, sier hun i dag.Nå irriterer hun seg over hvor mye tid hun kastet bort på idretten. Hun sov ni timer hver natt pluss halvannen time om dagen for å tåle de økte treningsdosene. Økonomen har for moro skyld regnet ut at hun i forhold til vanlige folk, som sover sju timer, tapte ett døgn fritid i uka. Og i løpet av sju års skisatsing mistet hun halvannet år.Som 23-åring maktet hun å bryte ut av miljøet, godt hjulpet av dem hun kaller pampene som styrer langrennssporten i Norge. De skviset henne også ut av rekruttlandslaget. Riktignok forsøkte hun å satse helt på egen hånd en sesong uten å lykkes. Da ble hun mer lydhør overfor foreldrene, som anbefalte henne å skaffe seg en utdannelse. I dag er hun kjempestolt og glad for at hun fulgte rådet.Hun trener fortsatt, men bare når hun har lyst. Hun har solgt de fleste skiparene, har bare igjen gullskiene fra 91, men dem tør hun ikke bruke i redsel for å skrape dem opp. Så hun har skaffet seg et gammelt par. På dem har hun igjen fått tilbake den sitrende gleden ved å løpe på ski.