Omikron

Teori: Pandemien over etter omikron

Omikron kan være den siste greske bokstaven du trenger å forholde deg til i coronapandemien. Det mener immunolog Anne Spurkland. FHIs Frode Forland sier at det kan være i «virusets interesse» å bli mindre farlig - men advarer mot risikoen for at mange blir syke samtidig.

OPTIMIST: Covid-19 kan bli «som en vanlig forkjølelse for de aller fleste av oss» - og omikron kan bli den siste greske bokstaven noen av oss trenger å forholde oss til i pandemien. Det tror immunolog og UiO-professor Anne Spurkland. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
OPTIMIST: Covid-19 kan bli «som en vanlig forkjølelse for de aller fleste av oss» - og omikron kan bli den siste greske bokstaven noen av oss trenger å forholde oss til i pandemien. Det tror immunolog og UiO-professor Anne Spurkland. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Jeg tror ikke vi kommer til å se en framvekst av en ny runde som dette når vi er ferdig med omikron. Det gjenstår selvfølgelig å se, men jeg tror det blir sånn. Immunforsvaret er «smartere» enn viruset, på grunn av medfødt evne til å mutere antistoffene som lages ved hvert nytt møte med viruset eller vaksinen, sier immunolog og UiO-professor Anne Spurkland til Dagbladet.

I et innlegg på sin egen blogg, ImmunGlimt, stiller hun følgende spørsmål:

«Vil vi komme til å trenge hele det greske alfabetet for å gi navn til nye bekymringsvarianter før vi er ferdig med covid-19-pandemien?»

For ordens skyld: Omikron er bokstav nummer 15 av totalt 24 i det greske alfabetet.

Svaret gir hun selv:

«I løpet av det kommende året (pandemiens tredje år) vil veldig mange flere enn nå, verden over, ha blitt vaksinert eller infisert gjentatte ganger. Da vil vi nå et punkt der viruset ikke lenger har tilstrekkelig spillerom for endring før det enten fanges opp av immunforsvarets antistoffer eller svekker egen evne til å spre seg effektivt», skriver Spurkland, og konkluderer:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer