Astronomi

Teorien om Planet ni motbevist

Astronomer har funnet alternativ forklaring på mystiske observasjoner i det ytre solsystemet.

LANGT, LANGT UTE: Slik ser en kunstner for seg Planet ni, som ifølge teorier ligger gjennomsnittlig 700 astronomiske enheter (avstanden mellom jorda og sola) fra sola, som skimtes langt, langt i det fjerne. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix
LANGT, LANGT UTE: Slik ser en kunstner for seg Planet ni, som ifølge teorier ligger gjennomsnittlig 700 astronomiske enheter (avstanden mellom jorda og sola) fra sola, som skimtes langt, langt i det fjerne. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De siste åra har et av de store spørsmålene blant astronomer vært om en kjempeplanet, kalt Planet ni, fins langt ute i det ytre solsystemet. Men nå har teorien fått et skudd for baugen etter at to forskere har funnet en plausibel alternativ forklaring på hva vi egentlig ser langt der ute.

- Vi ønsket å se hvorvidt det kunne finnes en annen, mindre dramatisk og kanskje mer naturlig årsak til de uvanlige banene vi ser i noen av de fjerne objektene, sier den ene forskeren, Antranik Sefilian ved Cambridge-universitetet, ifølge teknologinettsida Boy Genius Report.

Solsystemet har åtte kjente planeter. Pluto ble tidligere regnet som den niende planeten, men ble degradert til dvergplanet i 2006.

Avvikende baner

Teorien om Planet ni bygger på observasjoner av at «noe» påvirker legemer i det såkalte Kuiperbeltet - en slags sverm av isobjekter som ligger utenfor Neptuns bane - gjennom sin gravitasjon, slik at objektene har avvikende baner.

Flere forskere, blant andre Mike Brown og Konstantin Batygin fra California Institute of Technology, får disse avvikene til å stemme med en kjempeplanet på størrelse med Neptun, som går i en stor og langvarig elliptisk bane rundt sola - gjennomsnittlig 700 astronomiske enheter, eller 20 ganger Neptuns avstand fra sola. Omløpstida er på mellom 10 000 og 20 000 år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer