Teppefall for Trond og Otto

NRKs nye superpar lager ellevill TV-serie Trond Kirkvaag og Otto Jespersen er i full gang med TV-opptak som skal få oss til å le 10 fredagskvelder når sommeren er over. Og det er samfunnets «svake» som får gjennomgå i serien kalt «Trotto libre».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av gjennomgangsfigurene er Trond Kirkvaag som en pukkelrygget stakkar. Otto Jespersen herjer vilt med ham.

De har utviklet bortimot 40 figurer med stort og smått til den nye TV-serien.

Vi treffer dem på et NRK-røykerom klokka 09.00. Kirkvaag stiller ferdig sminket og i kostymer - klar som et egg til dagens innsats idet klokka slår. Jespersen er mer den kule typen. Ti minutter for seint slår han seg ned og drar fram rullingsen.

De to TV-humoristene tar for seg pressens forslitte fraser.

- Nå står Trond Kirkvaag fram i Dagbladet og «gir de pukkelryggede et ansikt». Endelig setter vi pukkelen på kartet , flirer Jespersen.

Froskeperspektiv

- Ved hjelp av den sammenkrøkede stakkaren med pukkelrygg ser vi tilværelsen fra en frosks synsvinkel, klargjør Jespersen.

- Stakkaren befinner seg alltid under folks sikthøyde og blir oversett. Han mislykkes uansett hva han gjør.

I dag skal pukkelryggen kjøpe gulvteppe til å ha under feltsenga på soverommet sitt. Kirkvaag stønner og peser der han ankommer Mahtabi teppeforretning med et forkrøplet og kraftig foroverlent ganglag.

Vi ser nesten bare pukkelen og veska, som han bærer i horisontal hoftehøyde når han passerer en meterhøy teppestabel. En videreutviklet Chuck Berrysk duckwalk.

Teppesalg

- Hva slags teppe hadde du tenkt deg? spør teppeselger Jespersen med slesk, avslepen nordlandsdialekt, som vi gjenkjenner fra fjorårets begravelsesbyråagent i «O.J.».

- Et med mønster på, svarer pukkelryggen. Han er nærsynt også. Følger etter med hele kroppen når selgeren blar seg gjennom teppebunken.

- Her har vi et velegnet teppe fra Asjhakstan, nord i landet. Kvinnene i landsbyen har vevd inn sin protest mot forbrukersamfunnet i teppets overkant.

- Og disse knutene er knytt av for tidlig fødte barn, som også har lagt inn sin protest. De ble tatt ut av mors liv for å knyte disse små knutene med sine velegnede, nette, små hender.

Under teppehaugen

På slutten av sketsjen er teppeselgeren så langt inne i sin egen salgsfremmende argumentasjon at han helt har glemt kunden. Den lille krøplingen er blitt borte under teppehaugen som selgeren har bladd over ham.

- Maken til kunde, komme her og bestille teppe og så bare forsvinne - forbannade pukkelrygg, utbryter Jespersen.

Han er uenig i at dette er humor på bekostning av svake. - Mer en slags parodi på lytehumor, mener han.

Fine fruer tar saken

- Får du aldri reaksjoner når du harselerer over såkalte svake grupper i samfunnet?

- Å jo, men det er bare frognerfruene som tar til motmæle. Jeg har inntrykk av at et samlet Oslo vest på vegne av både rullestolbrukerne, samene og utkantbefolkningen, står opp og taler deres sak. Og disse gruppene er det opplest og vedtatt at det er synd på, alle sammen, sier Jespersen.

- Selv ble jeg æresmedlem av SOS Rasisme etter å ha laget sketsjer om «undertrykte» innvandrere.

Snakker ikke sammen

Det er ikke bare to humorister, men to NRK-tradisjoner som møtes i dette prosjektet.

Vi kjenner dem godt fra før, hver for seg. Kirkvaags vitale filmavis-gags og Jespersens verbale ballespark. Nå får vi TV-oppleve dem sammen. De snakker nesten ikke sammen ute på opptak. Kommunikasjonen foregår visst på et annet plan.

Etter en lang og hard arbeidsdag gleder Kirkvaag seg til å komme hjem til spørsmålet: «Hva gjorde du på jobben i dag, pappa?».

Og svaret har han klart:

- Jo gutten min, jeg var vandrende teppestativ for Otto Jespersen.