Teppeøvelser

Tepper er nyttige. Man kan feie ting under dem. Og man kan kose seg under dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TEPPER ER

nyttige. Man kan feie ting under dem, for liksom å rydde problemer av veien. Og man kan kose seg under dem, med partnere man liker og vil komme nærmere. Men før teppekosen resulterer i mer formaliserte relasjoner, lager man gjerne røyktepper for å skjule hva som skjer. Når Ap demper sin iver etter å melde Norge inn i EU, SV lover ikke å rope «Nei til Nato» og Senterpartiet igjen er beredt til å styre på grunnlag av EØS-avtalen, bruker alle tre partier disse teppene. Alt dette for å komme seg opp på det flygende teppet som fører til regjeringsmakt.

DAGBLADETS REPORTASJER

de siste dagene om trepartisamarbeidet, og reaksjonene på dem, illustrerer hvordan slike prosesser er. Partiene er forskjellige. De er tuftet på ulike programmer. De er uenige om viktige spørsmål. Og de har hver for seg store tillitsmannskorps hvor det også er sterke og motstridende oppfatninger. Men samtidig har partienes øverste, landsmøtevalgte ledere et overordnet ønske om å samarbeide for å danne en regjering med flertall i Stortinget. Da kan de ikke dyrke motsetningene og hakke løs på hverandre som Richard Burton og Elizabeth Taylor i «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (for å ta et rykende ferskt eksempel). Da må de snakke sammen i rolige former, avklare hva de er enige om, og hva de er uenige om. Og hvis det de er uenige om ikke er så viktig at de må gå fra hverandre og ri ensomme inn i solnedgangen, uten makt, men breddfulle av ære, så legger de disse tingene pent og rolig til side. Under teppet med dem! Foreløpig ser det ut til at ledelsen i de tre partiene er enige om akkurat det, altså floskelen om «å være enige om å være uenige». Men ikke alle andre i partiene, som er gitt tillitsverv, og taler på vegne av partiet, og har oppslutning i deler partiet, er nødvendigvis av samme oppfatning. De kan protestere. Lage bråk. Forstyrre prosessen. Si at ledelsen selger partiets sjel i ren maktkåtskap. Derfor er partileder Kristin Halvorsen nervøs og bisk overfor Dagbladets reporter den ene dagen, når han ved å offentliggjøre et faktum på et for tidlig tidspunkt forstyrrer hennes prosess, en ytterst varsom framgangsmåte som hun anser som helt nødvendig. Og derfor er hun dagen etter blid som smør, når stortingsgruppa enstemmig er blitt enige om det «som er en selvfølge».

MEN VAR DET

grunn til å være så nervøs som SV-lederen var for internt bråk om SV parkerte sin Nato-motstand? Riktignok ble SVs forløper, Sosialistisk Folkeparti, dannet av utbrytere av Ap som ikke ville være heiagjeng for USA under den kalde krigen. Men det er 43 år siden SF ble stiftet på dette grunnlaget, 15 år siden Muren falt, og fire år siden Høyre inntok regjeringskontorene og akselererte sin prosess med å omforme Norge. Og da har selv «museumsvoktere» som Hans Ebbing i Bergen og andre sagt fra om at det er viktigere å arbeide for det SV kan få til, enn hva SV sier nei til. Og vi kan knapt se for oss den promille potensielle SV-velgere som vil reagere på det. Faktisk gjorde Kristin Halvorsen Nato-spørsmålet til et større problem enn det det var. Det vil si: hun gjorde det til et problem istedenfor å parkere det. Vi kjenner igjen hennes tendens til å vikle seg inn i vanskeligheter istedenfor å vikle seg ut av dem. Vi nevner Mehmet-saken, som skaffet SV mye pryl og unødig negativ oppmerksomhet fra viktige velgergrupper. Og vi husker hvordan hun rotet seg bort i skolepolitikken under siste valgkamp.

ALLE POLITIKERE

gjør feil og har dårlige dager innimellom. Kristin Halvorsen er blant dem som har minst av slikt. Men det bør uroe både SV-sympatisører og samarbeidspartnere at SV-lederen er så på tå hev i forhold til mulige humper i teppet. Enhver journalist og trenet politiker vet at en ekte nyhet er noe som minst én part ikke ønsker skal komme fram. Og der det er motsetninger, vil noen lekke fra hemmelige rom for å fremme sine interesser. Det hører til politikkens hverdag. Å være forarget over lekkasjer og brutt fortrolighet vitner om manglende erfaring og maktumodenhet. Det skal komme tøffere dager for SV enn de som har passert denne uka.