FORTVILET: Terje Tonstad (44) vil så gjerne slutte å spille, men trenger hjelp til å komme seg ut av avhengigheten, fikse livet og få seg en jobb. Da vik kanskje kona Unni (39) ta ham tilbake. Det var hun som satte ned foten. Foto: JACQUES HVISTENDAHL
FORTVILET: Terje Tonstad (44) vil så gjerne slutte å spille, men trenger hjelp til å komme seg ut av avhengigheten, fikse livet og få seg en jobb. Da vik kanskje kona Unni (39) ta ham tilbake. Det var hun som satte ned foten. Foto: JACQUES HVISTENDAHLVis mer

Terje hadde 23 kredittkort og en million i spillegjeld. Da kastet kona ham ut

Den eneste hjelpen han får er en psykologtime i uka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

—Jeg tror ikke jeg skjønte det før Unni truet med å kaste meg ut før jul, sier Terje Tonstad (44).

Han prater som en foss, og er både velformulert og gjennomtenkt. Det er umulig å se at han er spilleavhengig og sliter med store nerveproblemer som et resultat av spillinga.

—Nå har jeg klart å holde meg en måned. Men jeg har fryktelig lyst å spille, og har vært inne bare for å se. Heldigvis har jeg ingenting å spille for etter at Unni tok affære, sier Terje.

Han sitter i sofaen hjemme hos kona på Søm i Kristiansand. For noen måneder siden satt han der aleine med ei heroinsprøyte i hånda.

Unni var på krisesenteret, og jeg hadde akkurat fått beskjed om å komme meg ut av huset. Jeg gikk til byen og kjøpte ei ferdig sprøyte med heroin for 5000 kroner, fast bestemt på å ta livet av meg. Jeg satt her og prøvde å stikke, men fikk det ikke til. Jeg har jo aldri satt ei sprøyte i hele mitt liv. Heldigvis ringte jeg Unni, sier Terje.

—Jeg brukte to timer på å snakke ham fra det, sier hun.

Ødela kortet

I dag er Terjes store håp — og mål - å bli helt frisk og få lov å flytte hjem igjen til Unni.

Og flytte ut av det stusslige rommet på Centrum budget hotell nede på kaia.

—Hun har ikke tatt av seg ringen, det tar jeg som et godt tegn, sier han med et smil mot Unni.

Da Unni kastet ham ut hadde Terje en spillegjeld på rundt en million. Med alle renter og stort og smått er den vokst til det dobbelte.

—Hvor mange kredittkort var det jeg hadde?

—23, svarer Unni. Hun klippet dem i stykker alle sammen. Etterpå kontaktet hun et firma som hjalp dem med en gjeldssaneringsordning. Fordi de er gift ble deler av Terjes gjeld også hennes problem.

I dag betaler Terje 99 kroner natta for "hybelen" sin, som han kaller rommet. Leiligheten på Søm leier de.

Terje Tonstad har alltid likt å spille — lotto, poker, tipping. Ikke automater. Etter hvert ble han hekta på nettgambling.

—Jeg vet ikke helt når det startet. Men jeg snakket med eks-forloveden min for ei stund sida, og plutselig sa hun: "Vet du hvorfor jeg gikk fra deg Terje? Fordi du var spilleavhengig. Vi tjente 40.000 kroner, likevel klarte du aldri å betale regninger. Pengene gikk til spill." Jeg tenkte overhodet ikke på at jeg var avhengig på den tida. Det er 18 år siden.

Lurte alle

Det siste halvannet året har nettgamblinga eksplodert. Terje ble en mester i å lure alt og alle. Han byttet bank for å få nye kreditter, og brukte ett kredittkort til å sette inn penger på et annet.

—Det er altfor enkelt å låne penger. Jeg ble en kløpper i å lure kortselskapene, fordi jeg visste hvilke kunder de ville ha, sier Terje.

Hjemme satt han mange timer i strekk og spilte på forskjellige nettcasinoer. Når han vant var det sjelden han tok ut pengene.

—De vet hva de gjør. Når man vinner er det veldig vanskelig å få ut pengene. Det er mye enklere å spille videre for dem. Når du åpner en konto hos et nytt selskap får du som regel opp til 200 prosent ekstra. Hvis du spiller for tusen kroner får du 2000 ekstra. Å spille for, forklarer Terje.

Da Unni tok affære gikk hun inn på flere av casinoene for å få ut det som var igjen av penger. Det viste seg å være vanskelig.

—Jeg fikk ut kanskje 30.000. Og det lå over 40.000 der. Et selskap nektet å betale fordi han hadde spilt for lite i forhold til hva han hadde i bonus, sier Unni.

Fikk tilbud på mobilen

På denne tida fikk Terje rundt hundre mail hver dag med fantastiske til bud fra de forskjellige casinoene.

—De vet nøyaktig hvordan de skal få deg hekta. Du vinner alltid en del i starte. Og hvis du ikke har spilt på ei stund så kontakter de deg med nye tilbud. Jeg ble oppringt på mobilen av sjefen for Euro Grand Casino for to uker siden, han lurte på hvordan det gikk med meg. Da hadde jeg ikke spilt på ei stund. Deretter lurte han på om jeg ville ha en "dejlig gave". Da skulle jeg få 200 dollar å spille for, sier Terje.

På det meste kunne han sette inn rundt tjue tusen i slengen.

—Penger ble bare tall. 5000 kroner var ingenting for meg, sier han.

Begynte å drikke

Terje har ikke jobbet siden 1998, og har derfor hatt god tid til å spille — og skjule det.

—Jeg kom inn i en vond spiral der jeg kjedet meg, satt og spilte, og drakk øl. Det ene tok det andre, og spill førte til øl og omvendt.

Etter hvert begynte Unni å finne flasker og glass bak sofaen. Ei natt ble Terje rabiat, og holdt henne og dattera hennes våken med bråk og musikk hele natta. Da skjønte hun at det ikke gikk lenger.

—Jeg prøvde nok å overse spilleproblemene ei stund. Jeg ville ikke være barnevakt for Terje, og ville nok ikke innse hvor alvorlig det var, sier Unni.

Like før jul la Terje seg inn på A-klinikken, en avrusnings og utredningsklinikk for narkomane og alkoholikere.

—Jeg var den eneste spilleavhengige der, og de hadde ingen erfaring med å behandle spilleavhengighet. Jeg var der i seks uker, men etter to uker var det ni dagers permisjon. Da sprakk jeg selvsagt så det sang. Det er galskap å sende folk hjem etter to uker, sier Terje.

Nå har han gått til psykolog i snart et år.

—Først nylig skjønte jeg at det sitter en psykolog som er ekspert på spilleavhengighet i samme korridoren, sier Terje oppgitt.

Savner relevant behandling

Han vil så inderlig ha hjelp, men det finnes ikke noe egnet opplegg i Kristiansand. Det eneste er GA-gruppa, Gamblers Anonymous, som møtes en gang i uka.

—Jeg har hatt utrolig mye hjelp av å snakke med andre med samme problem. Men vi er bare tre-fire stykker, og av og til kunne vi trengt litt hjelp av profesjonelle.

Terje trenger hjelp til å fylle tomrommet som er igjen etter spillinga. Han trenger ny jobb, og han trenger hjelp til å finne det. All selvtillit er borte.

—Folk vet alt for lite om spilleavhengighet. Jeg tror dette er den nye folkesykdommen, og det er enorme mørketall. Folk sitter hjemme og spiller på nett og blir hekta, sier Terje.

Han etterlyser et større fokus på problemet, og håper at han ved å fortelle sin egen historie kan bidra til mer åpenhet rundt spilleavhengighet.

—Jeg er så langt nede som det er mulig å komme. Jeg har ikke jobb, ikke penger, ikke hus og ikke Unni. Jeg har ingenting å tape, sier han.